Det skriver stipendiat Ingvild Flaskerud ved Institutt for religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø i artikkelen “Det kontroversielle bildet. Profeten Muhammad i islamsk bildekunst”.

Artikkelen ble publisert i 2002 i “Din. Tidsskrift for religion og kultur”, lenge før karikaturtegningene av profeten Muhammed skapte sterke reaksjoner blant mange muslimer.

Flaskerud har spesielt sett på holdninger til bildeframstillingen i Iran.

Ikke noe klart bildeforbud

- Selv om figurative framstillinger av profeten er kontroversielle, finnes det ikke noe klart bildeforbud i Koranen, skriver Ingvild Flaskerud.

- Oppfatningen om at bilder eller avbildninger av bestemte personer er forbudt, er basert på en bestemt tolkning av Koranen.

Det er særlig koranvers som omtaler Gud som skaper og hvor Gud advarer mot avgudsdyrkelser, som trekkes fram når man argumenterer mot å lage bilder av Gud eller hellige personer.

I kapittel 7, vers 10 heter det for eksempel: “Vi skapte dere og formet dere.” Og kapittel 64, versene 2-3 sier: “Han er det, som skapte dere?Han skapte himmel og jord på alvor, og Han formet dere, og formet dere vel”.

Begge disse versene tolkes slik at ingen mennesker må tro de kan konkurrere med Gud om hans skapende evne.

Tilgir ikke medguder

Koranvers som omtaler avgudsdyrking har også vært viktige argumenter mot bildebruk. I kapittel 4, vers 116 står det blant annet: “Gud tilgir ikke at Han gis medguder. Men Han tilgir den Han vil som er mindre enn dette. Den som gir Gud medguder er sannlig langt på villstrå!”.

Og i kapittel 6, vers 74, står det: “En gang sa Abraham til sin far Azar, tar du avgudsbilder til guder? Du og ditt folk er sannlig klart på villspor.”

Disse versene var i sin tid rettet mot arabiske polyteister som vendte seg til bilder og skulpturer i bønn.

Ifølge Flaskerud tolker imidlertid mange muslimer innholdet i disse versene som et allment forbud mot skulpturer og bilder.

Ødeleggelsen av Buddha-statuer

Et slikt allment forbud var også begrunnelsen for Talibans tilintetgjørelse av de cirka 2 000 år gamle Buddha-statuene i Bamiyandalen i Afghanistan i 2001.

Taliban-lederen mullah Muhammed Omar krevde at alle statuer og bilder i Afghanistan som forestilte mennesker, måtte tilintetgjøres. Buddha-statuene ble ødelagt og det samme ble en rekke gjenstander i afghanske museer.

Dette ble møtt med internasjonale protester, også fra muslimske land som Iran, Pakistan og Egypt. Landene protesterte fordi de mente at ikke alle bilder og skulpturer behøver å bli gjenstand for tilbedelse.

Forskjell mellom sunnimuslimer og shiamuslimer

I framstillinger av profeten Muhammed og andre hellige personer, kan det i dag se ut til å finnes to ulike holdninger hvor sunnimuslimer er mer restriktive enn shiamuslimer.

Både sunnier og shiaer er enige om at man ikke kan avbilde Gud, ikke kan lage skulpturer eller bilder som oppfattes som guder og heller ikke tilbe dem.

- Men mens de fleste sunnimuslimer kun anerkjenner symbolske representasjoner av Muhammed, som for eksempel en rød rose eller profetens sandal, aksepterer shiaene også representative portrett.

- Denne holdningen avspeiler et vesentlig trekk ved islam, skriver Ingvild Flaskerud.

Svært populære i Iran

I Iran er figurative framstillinger av profeten Muhammed svært populære og utbredte. Et motiv som går igjen er ulike variasjoner av Muhammed representert med mørkt skjegg og mørkt hår ned til skuldrene.

På hodet har han en grønn turban. I den ene hånden holder han Koranen og den andre er rettet oppover, med en løftet pekefinger.

I Iran er folk klar over at fargetrykk av Muhammed og andre hellige personer ikke er autentiske portretter. Man er dessuten varsom med hvordan bildene brukes, slik at de ikke knyttes til avgudsdyrkelse.

Derfor henger man ikke bildene på qibla-veggen, den veggen som vender mot Mekka og markerer bønneretningen. Foruten dette er det vanlig å ha slike bilder hjemme eller som klistremerker på bilen.

Uten slør - med slør

Bilder av profeten Muhammed har vært laget flere århundre tilbake i tid. I litteraturen finnes henvisninger til tidlige representasjoner av Muhammed som ikke eksisterer i dag.

Over tid har Muhammed-ikonografien endret seg. Blant annet fikk profeten et slør foran ansiktet i tyrkiske illustrasjoner fra 1600-tallet.

Slike endringer har fått enkelte forskere til å hevde at det har funnet sted en utvikling i det islamske bildesynet, fra et mer liberalt syn, til et mer restriktivt, skriver Ingvild Flaskerud i sin artikkel.

Imidlertid finnes det også et bilde fra Senegal laget på 1900-tallet som viser profetens ansikt.