(Video: NTNU)

Dette krusifikset ble laget slik at folk skulle møte blikket til den døende Jesus

Dramatiske samfunnsendringer i middelalderen gjenspeilet seg i kirkekunsten. Fremstillingene av Kristus endret seg fra å være en kongelig skikkelse med krone av gull, til en lidende Kristus med tornekrone.

Kunsthistoriker Margrethe C. Stang ser opp på et krusifiks fra 1300-tallet og møter blikket til en lidende Kristus som henger på korset.

– Dette er noe av det fineste vi har i samlingen. Den er veldig levende og er den mest naturtro skulpturen vi har, sier hun.

Stang befinner seg i NTNU Vitenskapsmuseets samling av kirkekunst og er omgitt av fargerike skulpturer fra middelalderen.

Kristus-skikkelsen hun ser på er mesterlig utført. Noe av det mest bemerkelsesverdige er at den er tredimensjonal.

Krusifikset hang opprinnelig i Hov kirke i Trøndelag og er en av skattene i kirkekunstsamlingen. (Foto: Julie Gloppe Solem/NTNU)

Mesterlig laget

– ­Den er laget for at den skal sees nedenfra og har derfor elementer av korrigerende anatomi i seg slik at proporsjonene ser riktig ut fra denne vinkelen.

Ribbena er møysommelig meislet ut i treverket. Det er også sener, beinstruktur, tær og fingre. Her har det utvilsomt vært dyktige kunsthåndverkere i sving, og de har høyst sannsynlig hatt tilhold i Trondheim.

– Erkesetet i Nidaros var en viktig oppdragsgiver for bildekunst og andre prydgjenstander, og det må ha vært mange dyktige håndverkere i middelalderens Trondheim, forteller hun.

Margrethe C. Stang er forsker ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU.

Krusifikset er laget slik at folk skal se det nedenfra. (Foto: Per Fredriksen / NTNU Vitenskapsmuseet)

Svære nagler og mye lidelse

Hodet henger forover og var laget slik at når kirkegjengerne så opp på krusifikset, møtte de blikket til en døende Kristus.

Naglene som går gjennom hender og føtter, er uforholdsmessig store. Det er også tornene i tornekronen.

– På 1300-tallet kommer det mer og mer lidelse inn i kirkekunsten. Det henger sammen med en endring i europeisk religiøsitet i denne perioden, med mer fokus på ydmykhet og innlevelse. Jesu lidelseshistorie blir viktigere, og det triumferende tones ned. At Svartedauden kom på midten av 1300-tallet, forsterket disse trekkene, men vi ser klare tegn til dette lidelsesfokuset allerede på 1200-tallet, sier Stang.

Tidligere ble Kristus fremstilt som en triumferende kongelig Kristus med krone på hodet. På 1300-tallet blir det triumferende erstattet med lidelse, og kongekronen erstattet med tornekrans. De hellige tre konger blir erstattet med hyrdene på marken.

Selve essensen i kristendommen

Blodet i ansiktet kommer også inn i denne perioden. Fram til nå har ansiktet vært rent og hellig. I Hov-skulpturen renner det blod ned i ansiktet fra tornekronen, og det renner blod ut fra sår i siden.

– Og som en grotesk kontrast til lidelsen er lendekledet rikt og vakkert dekorert, med mønstre i gull, svart og rødt. Dette rikt utsmykkede lendekledet skal symbolisere hans høye status, forteller Stang.

Korset er prydet med ranker som symboliserer livets tre. Krusifikset rommer slik både lidelse, død – og oppstandelse.

– På den måten materialiserer krusifikset selve essensen i kristendommen, sier forskeren.

Powered by Labrador CMS