Unik religiøs toleranse

En katolikk som dør for fedrelandet, blir martyr, ifølge den muslimske elite. Kristne ledere utelukker heller ikke at muslimer kan komme til himmelen.

Publisert
Bektashienes nest øverste leder, Baba Mondi, sammen med katolske biskoper.
Bektashienes nest øverste leder, Baba Mondi, sammen med katolske biskoper.

I Albania er religiøs toleranse en hellig plikt, og en nasjonal verdi.

– Det er en gjengs oppfatning at religionsforskjeller ikke betyr noe i den albanske kultur, at albanerne nærmest har en ateistisk folkesjel. Det stemmer ikke, sier Cecilie Endresen.

Hun har forsket på albansk religionshistorie og skrevet den første norske avhandlingen om Albania.

Endresen påpeker at kommunistene riktignok forsøkte å utrydde all religion. Flere av de religiøse lederne hun har intervjuet til sin avhandling, har overlevd fangeleire under det kommunistiske styret. Men religionene forsvant ikke.

– Albania har et stort religiøst mangfold, understreker religionshistorikeren, som kan albansk og har kjørt landet på kryss og tvers og snakket med erkebiskoper, fakirer, imamer, munker og muftier.

Hun har gjennomført i alt 27 intervjuer, og funnet ut at de geistlige betrakter religiøst mangfold som helt naturlig.

– Holdningen er at det er bedre med mange religioner enn ingen. De opplever det derfor i liten grad som truende å ha andre religioner i nabolaget. Religiøs toleranse anses for å være en hellig plikt, som gagner nasjonen, og det er svært viktig. Nasjonalfølelsen er sterk.

Vil ha religion og stat atskilt

Cecilie Endresen, stipendiat ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, UiO. (Foto: Annica Thomsson)
Cecilie Endresen, stipendiat ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, UiO. (Foto: Annica Thomsson)

Et gammel albansk slagord lyder: Ikke se til kirke og moské, albanerens religion er å være albaner! Tanken har vært at nasjon og nasjonal identitet kommer i første rekke, påpeker Endresen.

– De religiøse lederne ser det som en religiøs plikt å kjempe for fedrelandet. Religion preger det nasjonale i Albania, og omvendt.

Spesielt interessant er det, ifølge religionshistorikeren, at samtlige av de religiøse lederne foretrekker en sekulær stat. Enten de er muslimske, katolske eller ortodokse kristne, så vil de ha et skille mellom religion og stat.

– De mener det er Guds vilje at religion og stat skal være atskilt. Skal religionen være ren og ekte, må den ikke blandes med politikk. Religion skal være en privatsak.

Blandingsekteskap er greit for alle

At islam aksepterer kristendom, er ikke noe nytt for denne regionen, understreker Cecilie Endresen. Tvert imot er det tradisjon for at muslimer inkorporerer kristne minoriteter. Det som er verdt å merke seg, er at toleransen og åpenheten går begge veier.

– At de kristne godtar islam og heller ikke utelukker at muslimer kan komme til himmelen, er nokså spesielt. De kristne syns islam også representerer noe sant og hellig. Det islamske lederskapet godtar på sin side at ikke alle praktiserer islam på samme måte.

– Dervisj-ordenene har for eksempel en del ritualer de selv strengt tatt ikke syns hører hjemme i islam. Men holdningen er at om andre har andre islamtolkninger, er ikke det noe man blander seg inn i.

Rrufai-dervisj Fadil Kraja, katolsk erkebiskop Angelo Massafra og ortodoks sogneprest Aleksander Petani (Shkodra).
Rrufai-dervisj Fadil Kraja, katolsk erkebiskop Angelo Massafra og ortodoks sogneprest Aleksander Petani (Shkodra).

De albanske geistlige, muslimer som kristne, synes dessuten blandingsekteskap er helt greit. Det er noe de er vant til.

Separate gravplasser har de heller ikke behov for. En muslimsk leder, en mufti, sier følgende: Toppen av toleranse er blandede ekteskap der den ene ektefellen oppdrar sitt barn i en annen religion enn den hun eller han selv tilhører.

– Muslimene mener også at totalitære styresett er i strid med islam, og at EU, demokrati og menneskerettigheter harmonerer med islamske ideer om rettferdighet, fred og forbrødring, sier Endresen.

Muslimene frykter snikkristning

Rent teologisk, som innenfor frelseslæren og hva det er som skaper et godt menneske, har de religiøse lederne i Albania oppsiktsvekkende sammenfallende syn.

– Uenighetene religionslederne imellom går ikke på religion, men på folket og fedrelandet. Det handler mer om hvilket trossamfunn som har gjort mest for nasjonen, sier Endresen.

Skillelinjene går iblant andre steder enn mellom de to religionene. De kan like gjerne gå gjennom en religion.

– Islamske mystikere snakker omtrent som kristne, og de er engstelige for en fundamentalistisk form for islam. Ikke-mystikerne innenfor islam derimot, mener det er vår tids islamofobi som kan true religionsfriheten.

Og som et apropos til vår norske debatt om snikislamisering, påpeker religionshistorikeren:

– I Albania, blant de muslimske lederne, er det en snikkristning av albansk kultur og politikk som fryktes.

Skjebnefellesskap

– Hvordan har årene i kommunistisk fangenskap påvirket de religiøse lederne?

– De er helt klart blitt bundet sammen i et sterkt skjebnefellesskap. Men de har likevel ulike forklaringer på hvorfor kommunistene fikk et slikt grep om landet.

– De kristne forklarer det ut i fra de barbariske tradisjonene fra tyrkertiden. Mens muslimene mener det totalitære regimet under kommunistene var totalt uislamsk.

Albanske politikere og de kristne lederne fremholder gjerne at albanerne var kristne inntil for kort tid siden. - De bortforklarer landets islamske historie. Mens islamske ledere med stolthet trekker fram den 600 år lange islamske tradisjonen.

Flertallet av albanerne er muslimer, selv om de kanskje verken er troende eller praktiserende. En del av dem tilhører en mystisk retning, sufi-islam.

De fleste katolikkene holder til i nord. De fleste ortodokse sørpå. Størsteparten av landet er likevel et religiøst konglomerat.

Referanse:

Cecilie Endresen, “Is the Albanian’s religion really ”Albanianism”? Religion and nation according to Muslim and Christian leaders in Albania”.