- Soldatene må legitimere det de driver med overfor seg selv, også utover det å akseptere og utføre en misjon. Her mener jeg andre land, også Norge, har noe å lære av israelerne.

- Uavhengig av hvorvidt man er enig med Israel eller ei, makter det israelske forsvaret (IDF) å få soldatene de sender ut i felten til å slutte seg til militærets oppgave, og også tåle internasjonalt press bedre, sier Hanne Eggen Røislien til forskning.no.

Hun disputerer denne uken ved NTNU med doktorgradsavhandlingen A Good Jew is in the IDF ! – a study of the role of religion in a military universe of meaning.

Behovet for mening

Som del av arbeidet med avhandlingen har Røislien fulgt 34 israelske infanteri-soldater over 4 år. Soldatene var fra 50th Battalion i Nachal Infantry Brigade – en bataljon som i Israel har rykte på seg for å være etisk eksemplarisk og sekulær.

I doktoravhandlingen konkluderer hun med at både militærtreningen og forskningen må ta inn over seg behovet for mening.

Studien antyder at verken sosial samhørighet innad i militærenhetene eller forsvarets sikkerhetsmessige oppgaver kan forklare soldatenes motivasjon, moral eller følelse av samhold.

Soldatene legger nemlig også vekt på viktigheten av å tilhøre et moralsk fellesskap med en rettferdig sak og et oppdrag som gagner folket.

- En jødisk institusjon

Røislien kaller det israelske forsvaret for en grunnleggende jødisk institusjon.

Jødedommen blir ivaretatt gjennom maten soldatene spiser, ritualene de har, refleksjonene rundt det etiske grunnlaget  deres og hvilken plass de militære rabbinerne har.

Hun opererer dermed med et ganske vidt religionsbegrep, og definerer det som formdanning og noe som kan skape enhet, tilhørighet og fellesskap - ikke som et trosspørsmål.

Ifølge denne definisjonen viser studien til Røislien at soldatene er mer religiøse etter militærtjenesten enn de var da de var rekrutter. Først og fremst bidrar jødedommen til samhold i forhold til verdier, mål og mening.

- Jødedommen danner en følelse av moralsk samhold som plasserer soldaten i en større kontekst med et særegent oppdrag og syn på ting.

- Vi nordmenn er kanskje ikke kjent med et så bredt religionsbegrep, og jeg synes det er problematisk at vi definerer religion som tro. De færreste religioner er trosreligioner, og handler mer om måter å leve livet sitt på.

Hun beskriver den israelske militære treningen som svært vellykket, sett med militærets øyne.

- Et mål med militær trening må jo være at de skal føle tilhørighet til hverandre og at de skal slutte seg til den institusjonen de er del av. Det lykkes IDF med.

Konge, fedreland og Gud

I prøveforelesningen Røislien skal holde i forbindelse med disputasen, skal hun snakke om religionens rolle i det norske forsvaret.

Religion er nemlig også en viktig del av norske soldaters verdigrunnlag, og i dokumentet Forsvarets Verdigrunnlag heter det:

”Forsvaret forankrer sin etikk i samfunnets historiske og kulturelle grunnverdier slik de fremstår i vårt samfunns kristne og humanistiske tradisjon, FN-pakten, FNs menneskerettighetserklæring og internasjonal rett.”

Siden andre verdenskrig har det også vært en feltprest med hver gang en norsk avdeling har blitt sendt til operasjoner i utlandet.

Feltprestkorpset driver etikkopplæring, sjelesorgarbeid, veiledning og har personlige samtaler med soldater, offiserer og sivile som arbeider i forsvaret.

- Man ser ofte på Norge og Israel som veldig forskjellige, og det er lett å tro at vi er veldig sekulære her i landet, men feltprestkorpset vårt er ikke veldig ulikt de militære rabbinerne i Israel, hvis man ser på rollen de har.

Den norske feltpresten

Feltprost og leder for Norges feltprester, oberst Alf Petter Bu Hagesæther, sier at feltprestens primære rolle i forsvaret  først og fremst er å sørge for religiøs betjening av militært personell.

 - I tillegg skal de legge til rette slik at de som ikke er medlem av den norske kirken skal få utøvd sin religion mens de er i forsvaret.

- Det er fri religionsutøvelse i forsvaret, og feltprestene skal enten betjene eller legge forholdene til rette for det, sier han til forskning.no. 

- Formidler av mening

Han forteller at feltprestkorpset ofte er den første kontakten norske soldater har med kirken etter de er konfirmert, og at mange får et nytt forhold til kirken etter tjeneste. 

- Mitt inntrykk er at den kontakten soldatene har med feltpresten gjennom undervisning, feltgudstjenester og sjelesorg er en positiv opplevelse av prestetjenesten, og forhåpentligvis fører dette også til at de får et positivt forhold til kirken.

Hagesæther sier feltprestens oppgave blir mer spisset i strid når eksistensielle spørsmål blir mer sentrale. 

- Liv og død kommer nærmere innpå, og feltpresten spiller da en sentral rolle i forhold til det, både i for- og etterkant av hendelsene. 

- Når det verste skjer og man mister noen av sine egne, så er det klart feltpresten spiller en rolle, ikke bare som samtalepartner, men også som formidler av mening midt oppi det meningsløse.

- Det gjøres gjennom ritualer, og det er en viktig rolle feltpresten har – å formidle ting som det er vanskelig å sette ord på, gjennom ritualer.

Referanser: 

Hanne Eggen Røislien, A Good Jew is in the IDF ! – a study of the role of religion in a military universe of meaning, dissertation for the degree philosophiae doctor, department for archeology and religious studies, faculty of humanities, NTNU, 2010

Forsvarets Verdigrunnlag