Er stressbarometeret oppe i det røde feltet, kan det lønne seg å søke trøst hos vår far i himmelen. Vel å merke hvis du tror på at han finnes.

Hvis ikke akselererer bare barometeret. Det rapporterer livescience.com på bakgrunn av hjernebølgemålinger hos personer som ble stresset av å gjøre feil på en prøve.

De som var blitt primet til å tenke religiøse tanker før prøven, enten ved å skrive om religion eller gjennom ordleker, følte mindre anspenthet når de gjorde feil enn de som ikke hadde vært eksponert for religiøse tanker.

Tanken om Gud senker hjerneaktiviteten

Det er forskere fra University of Toronto-Scarborough i Canada som har utført forsøket.

De målte hjerneaktiviteten i området som kalles «anterior cingulate cortex» (ACC).

ACC er blant annet assosiert med reguleringen av kroppens tilstand av opphisselse, og det er herfra alarmen går når man holder på å gjøre noe feil.

Man kan for eksempel aktivere ACC ved hjelp av Stroop-testen, hvor en forsøksperson skal si hvilken farge ordene «rød», «blå», «grønn» og så videre er skrevet med. «Rød» kan for eksempel være skrevet med gul skrift.

Resultatene av forsøket viste at hos personer som ubevisst eller bevisst var blitt påvirket til å tenke på Gud, falt hjerneaktiviteten i under prøven.

Ateistenes gudstanker stresser

Forskerne ble overasket over at ateister reagerte motsatt under forsøket.

Ikke nok med at tanken på Gud ikke hadde noen beroligende effekt, men den fikk faktisk aktiviteten til å stige.

Det vil si at de ble mer stresset.

Forskerne bak undersøkelsen mener at Gud virker som en opprettholder av orden i verden for religiøse mennesker.

Tilsynelatende tilfeldige begivenheter blir derfor satt i system og følelsen av stress reduseres.

Hos ateistene derimot ødelegger tanken om en guddom den meningsstrukturen de allerede har etablert, og derfor opplever de bare Gud som et forstyrrende element og stressnivået stiger.

Ifølge livescience.com mener forskerne at studiet supplerer tidligere forskning som viser at religiøse mennesker er lykkeligere, sunnere og lever lengre end ikke-troende.

Men ateistene skal ikke fortvile.

Det er nemlig god grunn til å tro at de vil greie seg like godt i forsøket hvis de ble primet til å tenke på sine egne overbevisninger i stedet for Gud.

Studien er offentliggjort i tidsskriftet Psychological Science.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no.