Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Erfaringer fra operasjoner i eks-Jugoslavia, Afghanistan og Irak la mye av grunnlaget for Forsvarets Fellesoperative Doktrine som kom i 2007. (Foto: Forsvaret)"
Fra Forsvarets Fellesoperative Doktrine 2007:
Denne doktrinen skal være et verktøy for utvikling av en fellesoperativ kultur som starter på individnivå og gir robusthet i komplekse situasjoner hjemme og ute.
Doktrinen tar utgangspunkt i styringsdokumenter fra Forsvarsdepartementet, inkludert gjeldende strategiske konsept for Forsvaret.
Hoveddelen av de oppgaver Forsvaret utfører og de konflikter som Forsvarets enheter håndterer er per definisjon noe annet enn ”krig” i tradisjonell forstand.
De er komplekse og preget av uklare skiller mellom fred, krise og væpnet konflikt.
Forsvaret skal kunne bidra til nasjonalt forsvar i fred, krise og væpnet konflikt, enten i en støttende eller ledende rolle. Forsvaret skal også kunne bidra med støtte til operasjoner utenlands og samvirke med allierte eller andre aktører.
Den neste korsveien kommer når den nye norske militærdoktrinen gis ut. Det kan skje allerede om få år, for den forrige som kom ut i 2007 har en tidshorisont på mellom 5 og 10 år.
En militærdoktrine er et overordnet dokument som definerer forsvarets rolle i samfunnet og i varierende grad hvordan det skal løse ulike operasjoner.
- Det er ikke gitt at trenden i retning av et større internasjonalt engasjement vil videreføres og forsterkes.
- Jeg tror nemlig at det like gjerne kan være at den trenden har kommet til sitt ytterste punkt, og at en eventuelt fremtidig revidert doktrine vil rette fokus mer tilbake mot Norge.
Det sier Kjell Inge Bjerga, leder for Seksjon for sivil-militære relasjoner ved Institutt for forsvarsstudier. Han var én av to redaktører for Forsvarets Fellesoperative Doktrine (FFD) som kom i 2007.
Fokus på utdaterte operasjoner
"Kjell Inge Bjerga peker på at den norske militærdoktrinen er forankret hos den politiske ledelsen og forsvarssjefen, men at det i praksis varierer hvor engasjerte de på toppen er i doktrinearbeidet. (Foto: Institutt for Forsvarsstudier)"
FFD 2007 var Norges andre nedskrevne militærdoktrine. Den første, som i stor grad fokuserte på manøverkrigføring, kom i 2000.
- Den var rettet mot en type krigføring som passer for et stort forsvar, og man så for seg annen verdenskrig, den kalde krigen og andre scenarioer hvor Norge overfalles og hvor det må utkjempes høyintensitetskrig.
- Problemet var at den ikke var så relevant, fordi slike store og høyintensive operasjoner ikke lenger var aktuelt, sier Bjerga.
Derfor ble doktrinen revidert allerede i 2003, og i 2007 kom den nye FFD. Som et svar på konfliktene på Balkan, i Afghanistan og Irak ble det i revisjonen ble tatt inn konsepter for hvordan man driver begrenset krigføring i mer komplekse omgivelser, og i FFD 2007 kom det et helt nytt kapittel om den militære profesjon.
- Denne trenden tror jeg har kommet for å bli. Det har blitt et mye sterkere fokus på hva som er spesielt i militærprofesjonen, hva slags krav som stilles til soldater og offiserer. Dette er blant annet en følge av at de har vært i skarpe situasjoner i flere år.
Bjerga sier det ikke er tvil om at de amerikanske doktrinene har vært inspirasjonskilder for den norske doktrinen.
Han forteller at USA, i tillegg til å være våre nærmeste allierte, er landet der det fremste av militær innovasjon foregår.
- Det er USA som setter standarden, og alle andre vestlige lands doktriner er stort sett på linje med det som står i de amerikanske doktrinene.
Nye utfordringer i forsvaret
Major Harald Høiback disputerte før jul med en doktoravhandling om det vitenskapsteoretiske grunnlaget for militærdoktriner. Han konkluderer med at militærdoktriner er uunnværlige.
Annonse
Likevel er det mange land som har valgt å ikke ha sin egen nasjonale doktrine.
Danmark baserer seg på NATOs doktrineverk og har ingen egen, og det samme gjelder Nederland.
Norge er også bundet av NATO, men blant annet fordi vi grenser til Russland og har såpass store havområder har vi også valgt å ha vår egen doktrine.
- Andre land ser på vår doktrine med interesse, for det er ikke så vanlig at et lite land som Norge har sin egen skriftlige og formelt godkjente militærdoktrine.
Høiback mener at det viktigste budskapet i FFD 2007 er at den understreker at det å velge et yrke i Forsvaret innebærer en del nye utfordringer.
- Gjennom doktrinen er det nå veldig klart at operasjoner som Afghanistan ikke er unntakstilfeller, men det som kjennetegner å være forsvaret. Det står også veldig klart at om du ikke ønsker å være med på dette, så må du nesten finne deg en annen arbeidsgiver enn Forsvaret, sier han til forskning.no.
"Major Harald Høiback sier Norge ikke var spesielt sent ute med å få en nedskrevet nasjonal doktrine, selv om den først kom i 2000. (Foto: Forsvaret)"
Han definerer militærdoktrine som et institusjonalisert trossystem om hva som fungerer i krig, og beskriver FFD som i grenseland mellom et utdanningsverktøy, spesielt for krigsskolene, og et verktøy for endring.
Doktrinen er nemlig sentral i utdanningen av soldater og offiserer.
- Doktrinen er en felles innføring i militærmakt. Den er med på å gi en felles forståelse, fordi Forsvaret er stort, og det er langt mellom jagerflyverne og stridsvognførerne, sier Bjergan.
Å vente på NATO
Selv om vår første nedskrevne doktrine kom i 2000, hadde Norge også en sterk doktrine under hele den kalde krigen.
Annonse
- Doktrinen var i all enkelhet at vi skulle holde ut til vi fikk forsterkninger fra USA og NATO for øvrig. Det var bare å kaste et blikk på kartet, så skjønte man hva Forsvaret skulle gjøre.
Men så falt muren, og lille Norge sto overfor en ny verdensordnen med USA som den eneste supermakten.
- Vi måtte derfor spørre oss selv om hvorfor vi i det hele tatt hadde et forsvar og hva det skulle brukes til. Det er kanskje et lite paradoks, men det er når ting ikke er innlysende at behovet for å filosofere øker, sier Høiback.
Bjergan tror vi kan stå overfor et lignende skille om kort tid.
- Da NATO vedtok sitt nye strategiske konsept før jul ble det slått fast at alliansen skal vende fokus mot sine kjerneområder. Det er også en rekke andre bevegelser som peker i retning av at utviklingen mot flere utenlandsoperasjoner kan snu.
