- Som barn likte jeg å forestille meg hvordan det ville være å en dag våkne opp i en annens kropp, sier Pawel Tacikowski, forsker ved Karolinska Institutet i Sverige.
- Mange barn har sannsynligvis den samme fantasien, og jeg antar at jeg aldri har vokst ut av det - jeg har bare gjort det til jobben min, forteller han i en pressemelding.
Ved Henrik Ehrssons laboratorium ved Karolinska Institutet, har han og kolleger gjort et eksperiment der vennepar fikk følelsen av å være i den andres kropp.
Forskerne ville nemlig utforsket spørsmålet: hva har kroppen å si for selvoppfatningen?
Er jeg-et uavhengig av «skallet» det bor i, eller formes og oppdateres det i samspill med kroppen?
Ville personligheten forblitt den samme om vi hadde våknet opp i en annens kropp?
VR-briller og live-video
De svenske forskerne rekrutterte 33 vennepar til eksperimentet.
Deltakerne lå på hver sin benk og fikk en type VR-briller på. Brillene sendte live-video fra et kamera rett over hodet deres. I begynnelsen så deltakerne video av seg selv i et naturlig førstepersons-perspektiv.
Så byttet forskerne om. Deltakerne fikk nå se vennens kropp som om det var deres egen.
For å forsterke illusjonen brukte medhjelpere to pekere til å trykke lett på deltakerne synkront. Slik opplevde deltakerne at det var samsvar mellom det de så og det de kjente.
Den samme metoden brukes i et annet kjent eksperiment med en gummihånd. Den ekte hånden til forsøkspersonen er skjult. Når psykologen berører den falske og ekte hånden samtidig, kjenner forsøkspersonen eierskap til den falske hånden isteden, og temperaturen i den ekte hånden kan gå ned. Folk kan til og med føle smerte når den falske hånden prikkes med nål, ifølge en artikkel i The Conversation.
I den nye studien testet forskerne hvor suksessfull illusjonen var ved å true vennens kropp med en falsk-kniv. Da så de at de det utløste kropslige reaksjoner hos den andre, som svette. Deltakerne svarte også på spørsmål om hvor ekte kroppsbyttet føltes.
Vennene lå på hver sin benk og VR-briller sendte video av det den andre personen så. Synkrone berøringer med en peker gjorde at deltakerne følte vennens kropp var deres egen.(Illustrasjon: Mattias Karlen)
Beskrev seg selv
Mens venneparene hadde brillene på, skulle de angi hvor godt 120 ord beskrev dem selv, 30 om gangen. Ordene var for eksempel pratsom, produktiv, barnslig og nervøs. De brukte et nummer-tastatur fra 1 til 9 for å rate personlighetstrekkene med hånden, uten å se.
På forhånd hadde deltakerne gjort de samme vurderingene av sin venn.
I eksperimentet var det tre kontrollsituasjoner og en der illusjonen av å ha byttet kropp var komplett.
Da forskerne analyserte svarene, så de at «kroppsbyttet» hadde en effekt på deltakernes syn på seg selv.
Annonse
De begynte å oppleve seg selv som mer lik vennen.
- Selvoppfatningen kan endres raskt
Jo mer «ekte» deltakerne følte at kroppsbyttet var, jo likere vurderte de sin egen personlighet som vennen.
Hvis de tidligere hadde vurdert vennens grad av snakkesalighet som 7 av 9, var det mer sannsynlig at de ga seg selv omtrent samme karakter under illusjonen, enn i de andre situasjonene.
Altså, hvis en av deltakerne for eksempel så på sin venn som talentfull, kunne det smitte over på deres eget selvbilde.
- Dette viser at vår kroppsoppfatning er dynamisk og kontinuerlig påvirker vårt selvbilde slik at vi kan oppleve en sammenhengende og enhetlig følelse av et jeg, sier Henrik Ehrsson ved Karolinska Institutet i en pressemelding. Han er en av de andre forskerne bak den nye studien.
Pawel Tacikowski sier eksperimentet tyder på at selvoppfatningen kan endres veldig raskt, og at dette har noen interessante implikasjoner.
- Folk som lider av depresjon har ofte veldig rigide og negative oppfatninger om seg selv som kan være ødeleggende for deres hverdag. Hvis du endrer denne illusjonen så vidt, kan det potensielt gjøre disse oppfatningene mindre rigide og negative, sier Tacikowski.
En illustrasjon av hvordan selvoppfatningen kunne endre seg til å bli mer lik vennens.(Illustrasjon: Pawel Tacikowski)
Ut av deg selv-opplevelser
Hvis du hadde våknet i annens kropp, ville altså egenskaper ved den andre personen sannsynligvis være med å prege din egen selvoppfatning.
Det er andre studier som peker mot det samme. Når voksne så seg selv som en fire år gammel jente i VR, var de raskere med å identifisere seg med barnslige trekk, og overvurderte størrelser på ting i omgivelsene, ifølge en studie i PNAS.
Kroppslige illusjoner har blitt brukt for å utforske forskjellige aspekter ved psyken de siste to tiårene, skriver journalisten Shayla Love i Vice. Enten ved hjelp av VR, godt plasserte kameraer eller falske kroppsdeler.
Annonse
Illusjonene kan gi kraftfulle opplevelser.
I 2007 fremprovoserte forskere for første gang ut av kroppen-opplevelser. Ved hjelp av kameraer foran øyene fikk deltakerne se seg selv bakfra. De opplevde at sinnet fulgte med blikket, ut av kroppen. I et annet eksperiment, beskrevet i en artikkel i tidsskriftet Plos One, fikk deltakerne håndhilse på seg selv.
Praktiske anvendelser?
Det er håp om at denne typen forskning etter hvert kan få praktiske anvendelser.
For eksempel ble hvite mindre fordomsfulle etter å ha prøvd å være i en virtuell svart kropp, ifølge en studie i tidsskriftet Frontiers in Human Neuroscience. I 2018 fikk menn som var dømt for vold kjenne på å være et kvinnelig offer ved hjelp av VR, skriver Vice.
Noen mener også at kroppslige illusjoner kan komme til nytte i behandling mot spiseforstyrrelser, depresjon eller andre psykiske lidelser.
I den nye studien undersøkte forskerne en hypotese til: Om følelsen av samsvar mellom kroppen og det mentale påvirket hukommelsen.
De fant at deltakerne var dårligere på huske hvilke ord som dukket opp under sesjonen der de byttet kropp. De som så seg selv som mest lik vennen, husket likevel litt bedre.
Forskerne mener dette støtter at det er viktig å føle et samsvar mellom kropp og sinn.
Funnet kan bety noe for psykiske lidelser der folk føler seg fremmed fra sin egen kropp, såkalt depersonalisering, ifølge artikkelen.
Forskningen går inn i et felt som kalles kroppslig situert kognisjon, «embodied cognition» på engelsk.
- Kroppen har blitt ignorert, sier nevrolog Olaf Blanke, til Vice. Han har ikke vært med på den nye studien.
- Vitenskap og filosofi har tradisjonelt for det meste assosiert selvet med reflekterende kognitive aspekter ved sinnet, men nyere studier har vist at kroppslige signaler er fundamentale for selvbevissthet, sier Blanke.
