Forskeren Zakaryah Abdulkarim i midten lager en illusjon av usynlig kropp for deltakeren til venstre. Deltakeren har på seg VR-briller, som viser bilder i 3D fra kameraet til høyre. For å vekke illusjonen berører forsøkslederen kroppen til deltakeren med en pensel. Samtidig beveger han en annen pensel i synsfeltet til kameraet i løse lufta på nøyaktig samme sted, sett med synsvinkelen til kameraet. (Foto: Staffan Larsson)

Usynlig og selvsikker

Eksperiment ga følelsen av usynlig kropp. Kan brukes i behandling av sosial angst, antyder forskere.

Du ser rett ned mot kroppen din, men den er ikke der. Noen fører en pensel mot deg, og du kjenner busten stryke over stedet der magen burde vært. Du opplever at du er usynlig.

Så føres en kniv mot din usynlige mage. Hvordan reagerer du da?

Virtuell virkelighet

Svaret fant forskerne fra Karolinska Institutet i Sverige ved å la forsøkspersonene oppleve virtuell virkelighet (VR).

De ble utstyrt med VR-briller, som lar deg oppleve et imaginært landskap i tre dimensjoner ved hjelp av små skjermer, en til hvert øye.

Forsøkspersonene så ned mot føttene sine. Men de så ikke føttene. De så bare rett ned på gulvet. VR-brillene ble nemlig fôret med bilder fra et kamera på stativ litt unna. Det pekte nedover, tilsvarende blikkretningen til forsøkspersonen.

Penselknepet

Så gjorde forskerne et knep som skapte illusjonen: De strøk med to pensler, en over magen og bena og føttene og armene til forsøkspersonen og en i løse lufta på de samme stedene, sett fra kameraet på stativ.

Forsøkene viste at bevegelsene av de to penslene måtte gjøres samtidig og på riktig sted for å gjøre virkning. Derfor hadde forskerne øvd på dette.

Dette er første gang at hele kroppen oppleves som usynlig i et forsøk, ifølge studien, som publiseres i tidsskriftet Nature Scientific Reports.

Til venstre: Dette så forsøkspersonen gjennom VR-brillene da penselen og kniven ble ført mot det hun opplevde som sin egen kropp. Til høyre: Tilsvarende synsfelt med kroppen til en utstillingsdukke foran kameraet. (Foto: (Figur: Fra studien i Scientific Reports. Creative Commons Attribution 4.0 International Licence.))

Dame fikk mannekropp

Forskerne prøvde også å plassere en utstillingsdokke foran kameraet, og gjorde forsøket på samme måte. Forsøkspersonene så altså kroppen til dokka på samme sted som sin egen gjennom VR-brillene.

Når de ble strøket med penselen på samme måte, opplevde de kroppen til dokka var deres egen. Opplevelsen var faktisk uavhengig av kjønn. Dokka forestilte nemlig en mann, mens flere av forsøkspersonene var kvinner.

– En tidligere studie har vist at kjønnet på utstillingsdokka ikke spiller noen rolle. Kvinner opplever en like sterk illusjon av å eie kroppen for en mannlig og en kvinnelig utstillingsdokke, skriver førsteforfatteren av studien, Arvid Guterstam, i en e-post til forskning.no.

Granskende gjeng

Hva gjorde usynligheten med selvbildet til forsøkspersonene? Dette ville forskerne også finne ut av. De gjorde et sosialt utfordrende forsøk.

De plasserte de en gruppe andre forskere i rommet. De fikk beskjed om å stirre alvorlig og litt kritisk mot kameraet som ga blikkretningen i VR-brillene.

Et problem i dette forsøket var at forsøkspersonen skulle løfte blikket og se mot den granskende gjengen akkurat samtidig som kameraet på stativ fulgte den samme bevegelsen.

Så på opptak

Forskerne løste det ved å spille av videoopptak istedenfor å vise direkte bilder fra kameraet. I opptaket ble kameraet sveipet opp mot den kritiske gjengen.

– Vi instruerte forsøkspersonene i at forsøkslederen i noen tilfelle langsomt og forsiktig kommer til å løfte VR-brillene, og at de skulle følge med i bevegelsen, skriver Guterstam.

– På denne måten synkroniserte forsøkslederen sveipet av blikkretningen oppover i videoen med forsøkspersonens hodebevegelse, fortsetter han.

Resultatene var klare: Med dokkekroppen opplevde forsøkspersonene mer psykisk stress enn når de følte seg usynlige. Både puls og kontrollspørsmål viste dette.

Øverste rad fra venstre mot høyre: Slik ble forsøket med den kritiske gjengen forskere gjennomført, framstilt som en bildeserie. Først ble illusjonen skapt med penselen. Så viste et opptak at blikkretningen ble løftet mot tilskuerne, samtidig som forsøkslederen forsiktig løftet VR-brillene og ba forsøkspersonen følge bevegelsen med hodet. Nederste rad viser det samme, men med utstillingsdokka. Dette forsøket ga betydelig mer sosial usikkerhet enn forsøket med usynlig kropp. (Foto: (Bilde: Fra studien i Scientific Reports, Creative Commons Attribution 4.0 International Licence.))

Støtter hjerneforskning

Forskerne mener at dette eksperimentet kan bli nyttig i flere sammenhenger.

For det første viser det at slike forsøk er mulige. Det går faktisk an å skape opplevelsen av å være usynlig.

Dette støtter opp om hjerneforskning som sier at høyere hjernefunksjoner henger sammen med opplevelsen av egen kropp.  

Endre holdninger

For det andre kan disse høyere hjernefunksjonene utnyttes til å gi nye erfaringer og endre holdninger.

Tidligere forsøk har for eksempel vist at hvis du utstyres med en mørkhudet virtuell hånd, så får du mindre rasefordommer, ifølge studien.

Behandle sosial angst

For det tredje kan slike virtuelle opplevelser brukes til å behandle mot sosial angst. Dette kalles virtuell virkelighets-eksponeringsterapi – virtual reality exposure therapy (VRET).

– Vi foreslår at illusjonen kan brukes som et innledende skritt i VRET, der pasienten opplever en stressende situasjon under opplevelsen av at kroppen er usynlig.

– Deretter økes synligheten av kroppen gradvis. Vi antar at denne strategien kunne ha en god klinisk effekt i undergrupper av pasienter, skriver forskerne i studien.

Kniven mot magen

Og hva med kniven som forsøkspersonene fikk mot sin usynlige mage? Forskerne målte den elektriske ledningsevnen til huden mens kniven langsomt ble ført nærmere, stoppet rett foran magen og ble dradd vekk igjen.

Hudledningsevnen er mye brukt for å måle smerte, redsel, overraskelse og andre sterke reaksjoner. Ledningsevnen øker blant annet fordi følelsene øker svetting. Den salte svetten leder elektrisk strøm.

Slik fikk forskerne også et rent kroppslig tegn på at forsøkene med VR-brillene faktisk virket. Ledningsevnen fikk nemlig en topp i løpet av fem sekunder etter at kniven kom inn i synsfeltet til VR-brillene, ifølge studien.

Referanse:

Arvid Guterstam mfl:  Illusory ownership of an invisible body reduces autonomic and subjective social anxiety responses. Nature Scientific Reports, 23.april 2015, doi 10.1038/srep09831

Powered by Labrador CMS