Annonse
Musikere ble ekstra hardt rammet da verden stengte ned under pandemien. En ny studie finner at det lønnet seg å ha fokus på at ting ville bli bedre i fremtiden.

Slik bør du tenke for å komme deg gjennom tøffe tider

Er det best å være oppmerksomt til stede i nuet eller bør du tenke fremover og håpe på bedre tider? 

Publisert

Det heter seg at det blir bedre. 

Hele kampanjer er bygget rundt slagordet for at folk som har det vanskelig skal tro på at det nytter å holde ut. 

Men funker det, å tenke fremover og håpe på bedre tider? 

En ny studie fra USA tyder på det. 

De som holdt fast på håpet om lys i enden av tunnelen, hadde det bedre enn de som prøvde å finne seg til rette i sånn ting var akkurat nå. 

Musikere under pandemien 

Rundt 250 musikere svarte på spørsmål om livet og jobb og stress – under pandemien.

Situasjonen ga forskerne en unik mulighet til å utforske hva som skal til for å komme seg gjennom harde tider, heter det i en pressemelding om studien.

For dem som tjente penger på å samle folk kunne nedstengningen av verden bety å miste jobben.  

– Håp handler om å se fremover, mens mindfulness handler om å sette pris på nåværende situasjon. Vi ville se hvordan disse to ulike måtene å tenke på påvirket hvordan folk hadde det, og hvordan de forholdt seg til jobben under vanskelige tider, sier Tom Zagenczyk i en pressemelding.

Han er en av forskerne bak studien og er professor i ledelse ved North Carolina State University.

Og det var altså håp som funket best.

Håp førte til glede og mestring

De 250 musikerne svarte på spørsmål i to omganger, i september 2021 og oktober 2021.

De ble stilt spørsmål om hvordan de opplevde den første perioden av pandemien og hvordan de opplevde lockdown.

De svarte også på en del standardtester som måler blant annet holdninger til håp, mindfulness, positive følelser, engasjement og stress på jobben og motstandsdyktighet.

– Kort fortalt, så finner vi at håp hang sammen med at folk var glade, mens mindfulness ikke gjorde det, sier Kristin Scott, en annen av forskerne bak studien.

– Når folk er fulle av håp og er glade, så opplever de mindre stress, er mer engasjerte på jobb og føler mindre stress og spenning relatert til arbeidslivet.

Relevant for alle

Funnet er relevant også for folk som ikke er musikere, mener forskerne.

– Alle sektorer opplever jo perioder med høyt stressnivå, sier Zagenczyk.

Helt ukjent er det heller ikke, at håp er av betydning, kanskje særlig i forhold til sykdom. 

Forskning dokumenterer at mennesker som håper, har det bedre enn dem som ikke håper, skriver professor Vibeke Lohne i dette essayet på sykepleien.no om hennes forskning på håp blant pasienter. 

Å være i det vanskelige

De amerikanske forskerne avviser ikke mindfulness helt – det er viktig å være håpefull og være til stede i nuet, sier de.

Men det er verdt å legge merke til at det å ha håp om bedre tider kan være viktigere når det stormer, enn det å bare være til stede i stormen, mener de.

– Det er mye diskusjon rundt fordelene med mindfulness, men det oppstår to utfordringer når du går gjennom perioder med mye stress, sier Zagenczyk.

– For det første er det vanskelig å være oppmerksomt til stede i nuet når du opplever stress. For det andre, hvis det virkelig er vanskelige tider, så vil du kanskje ikke dvele så mye ved den erfaringen du gjennomlever der og da.

Hva er håp og mindfulness?

HÅP: defineres av Store norske leksikon som «en positiv og optimistisk forventning om at noe ønsket skal skje». Fordeler med å være håpefull og optimistisk er mindre bekymring og angst, mens en ulempe kan være at man undervurderer risiko eller hvor mye arbeid som skal til for å nå et mål.

MINDFULNESS: innen psykologi betyr mindfulness det å være bevisst til stede og oppmerksom på det som erfares i øyeblikket – med en åpen holdning. På norsk kalles det ofte oppmerksomt nærvær og oppmerksomhetstrening.

Å være til stede i øyeblikket er noe man kan øve seg på. Tradisjonen har tydelige røtter i buddhisme. Innen psykologi begynner utviklingen av mindfulness som metode i 1979.

Kilde: SNL

Mindfulness løser ikke alt

– Dette er en godt gjennomført studie, sier psykolog Jon Vøllestad.

Han er førsteamanuensis ved det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen og har blant annet forsket på mindfulness i psykologisk behandling.

– Overordnet så viser de at mindfulness ikke alltid er løsningen på alt, og det er jeg enig i, sier han.

Men han har noen forbehold, utover det at utvalget og pandemien er så spesifikt.

I den første runden av spørsmål fikk forskerne inn 1.600 svar. I runde to var det bare 250 av disse som svarte igjen. Det var altså mange som falt fra, og det kan påvirke konklusjonen.

Psykolog Jon Vøllestad minner om at man kan øve seg på mindfulness, sånn at det blir et verktøy når tidene blir tøffe. Den amerikanske studien har ikke studert om dette virker, de har derimot sett på mindfulness som personlighetstrekk, påpeker han.

Øving

Forskerne har dessuten ikke sett på mindfulness som praksis, påpeker Vøllestad.

– De definerer mindfulness som et trekk i personligheten til folk. Det er jo noe vi har mer eller mindre av, vi har mer eller mindre tendens til å være ikke-dømmende og til stede.

Mindfulness som praksis er derimot noe man kan øve seg på og bruke.

– Vi som forsker på dette, er opptatt av at det er noe som det er nyttig å øve seg på før det begynner å storme, i faser da det ikke stormer. Da kan det bli noe som du kan hente frem når livet blir utfordrende.

Akkurat i denne studien var håp viktigere for mestring og motstandsdyktighet, men det betyr ikke at mindfulness er uten betydning, ifølge psykologen.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS