Musikere ble ekstra hardt rammet da verden stengte ned under pandemien. En ny studie finner at det lønnet seg å ha fokus på at ting ville bli bedre i fremtiden.(Foto: DiscoverOslo / Shutterstock / NTB)
Slik bør du tenke for å komme deg gjennom tøffe tider
Er det best å være oppmerksomt til stede i nuet eller bør du tenke fremover og håpe på bedre tider?
Hele kampanjer er bygget rundt slagordet for at folk som har det vanskelig skal tro på at det nytter å holde ut.
Men funker det, å tenke fremover og håpe på bedre tider?
En ny studie fra USA tyder på det.
De som holdt fast på håpet om lys i enden av tunnelen, hadde det bedre enn de som prøvde å finne seg til rette i sånn ting var akkurat nå.
Musikere under pandemien
Rundt 250 musikere svarte på spørsmål om livet og jobb og
stress – under pandemien.
Situasjonen ga forskerne en unik mulighet til å utforske hva
som skal til for å komme seg gjennom harde tider, heter det i en pressemelding om
studien.
For dem som tjente penger på å samle folk kunne nedstengningen av verden bety å miste jobben.
– Håp handler om å se fremover, mens mindfulness
handler om å sette pris på nåværende situasjon. Vi ville se hvordan disse to
ulike måtene å tenke på påvirket hvordan folk hadde det, og hvordan de forholdt
seg til jobben under vanskelige tider, sier Tom Zagenczyk i en pressemelding.
Han er en av forskerne bak studien og er professor i ledelse
ved North Carolina State University.
Og det var altså håp som funket best.
Håp førte til glede og mestring
De 250 musikerne svarte på spørsmål i to omganger, i
september 2021 og oktober 2021.
De ble stilt spørsmål om hvordan de opplevde den første
perioden av pandemien og hvordan de opplevde lockdown.
De svarte også på en del standardtester som måler blant
annet holdninger til håp, mindfulness, positive følelser, engasjement og stress
på jobben og motstandsdyktighet.
– Kort fortalt, så finner vi at håp hang sammen
med at folk var glade, mens mindfulness ikke gjorde det, sier Kristin Scott, en
annen av forskerne bak studien.
– Når folk er fulle av håp og er glade, så
opplever de mindre stress, er mer engasjerte på jobb og føler mindre stress og
spenning relatert til arbeidslivet.
Annonse
Relevant for alle
Funnet er relevant også for folk som ikke er musikere, mener
forskerne.
– Alle sektorer opplever jo perioder med høyt
stressnivå, sier Zagenczyk.
Helt ukjent er det heller ikke, at håp er av betydning, kanskje særlig i forhold til sykdom.
De amerikanske forskerne avviser ikke mindfulness helt – det er viktig å
være håpefull og være til stede i nuet, sier de.
Men det er verdt å legge merke til at det å ha håp om bedre
tider kan være viktigere når det stormer, enn det å bare være til stede i
stormen, mener de.
– Det er mye diskusjon rundt fordelene med
mindfulness, men det oppstår to utfordringer når du går gjennom perioder med
mye stress, sier Zagenczyk.
– For det første er det vanskelig å være oppmerksomt
til stede i nuet når du opplever stress. For det andre, hvis det virkelig er
vanskelige tider, så vil du kanskje ikke dvele så mye ved den erfaringen du
gjennomlever der og da.
Hva er håp og mindfulness?
HÅP:defineres
av Store norske leksikon som «en positiv og optimistisk forventning om at
noe ønsket skal skje». Fordeler med å være håpefull og optimistisk er mindre
bekymring og angst, mens en ulempe kan være at man undervurderer risiko eller
hvor mye arbeid som skal til for å nå et mål.
MINDFULNESS: innen psykologi betyr mindfulness det å være
bevisst til stede og oppmerksom på det som erfares i øyeblikket – med en åpen
holdning. På norsk kalles det ofte oppmerksomt nærvær og oppmerksomhetstrening.
Å være til stede i øyeblikket er noe man kan øve seg på.
Tradisjonen har tydelige røtter i buddhisme. Innen psykologi begynner
utviklingen av mindfulness som metode i 1979.
– Dette er en godt gjennomført studie, sier psykolog
Jon Vøllestad.
Annonse
Han er førsteamanuensis ved det psykologiske fakultet ved
Universitetet i Bergen og har blant annet forsket på mindfulness i psykologisk
behandling.
– Overordnet så viser de at mindfulness ikke
alltid er løsningen på alt, og det er jeg enig i, sier han.
Men han har noen forbehold, utover det at utvalget og pandemien
er så spesifikt.
I den første runden av spørsmål fikk forskerne inn 1.600
svar. I runde to var det bare 250 av disse som svarte igjen. Det var altså
mange som falt fra, og det kan påvirke konklusjonen.
Øving
Forskerne har dessuten ikke sett på mindfulness som praksis,
påpeker Vøllestad.
– De definerer mindfulness som et trekk i
personligheten til folk. Det er jo noe vi har mer eller mindre av, vi har mer
eller mindre tendens til å være ikke-dømmende og til stede.
Mindfulness som praksis er derimot noe man kan øve seg på og
bruke.
– Vi som forsker på dette, er opptatt av at det er
noe som det er nyttig å øve seg på før det begynner å storme, i faser da det
ikke stormer. Da kan det bli noe som du kan hente frem når livet blir utfordrende.
Akkurat i denne studien var håp viktigere for mestring og motstandsdyktighet,
men det betyr ikke at mindfulness er uten betydning, ifølge psykologen.