Personer som sliter med høye selvpålagte krav og perfeksjonisme, blir oftere utbrent. – Perfesjonisme kan føre til at du presser deg selv for hardt i en retning du selv innerst inne ikke ser som meningsfull, mener forsker.(Foto: Filip Jovicic/Uppsala universitet)
Personer med utbrenthet behandles feil, mener forsker
Du må hvile og ta det med ro. Dette er beskjeden de som blir utbrent, vanligvis får. Men rådet er ikke forskningsbasert og kan skade mer enn det hjelper, mener forskere.
Den svenske psykologen Jakob Clason van de Leur har behandlet pasienter med utbrenthet i mange år.
Nå har han skrevet doktorgrad om lidelsen.
I denne forskningen setter han et stort spørsmålstegn ved de metodene han som terapeut har brukt i alle disse årene.
Holder det med tolv uker?
Behandlingen har dreid seg om at pasientene skal hente seg inn igjen og «lade batteriene» etter å ha fått diagnosen utmattelsessyndrom.
De har brukt lang tid på det. Minst ett år, kanskje flere.
I sin doktorgrad ved Uppsala universitet i Sverige har van de Leur undersøkt mulighetene for et annet behandlingsopplegg som har vist god effekt.
Det tar bare tolv uker.
Kroppen er ikke et batteri
Hva er utmattelse og utbrenthet?
I Sverige kalles det «utmattningssyndrom».
I Norge bruker vi ofte begrepet utbrenthet.
Verdens helseorganisasjon definerer utbrenthet som et syndrom som er resultat av kronisk stress på arbeidsplassen som ikke har blitt håndtert på en vellykket måte.
Mange sykdommer har symptomer som kan minne om utbrenthet. En norsk forskergruppe The Oslo Chronic Fatigue Consortium er kritiske til dagens bruk av ulike diagnoser som ME, long covid, fatigue og utbrenthet. Symptomene overlapper, skriver de. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen.
Antagelsen om at en person som er utmattet, først og fremst skal konsentrere seg om å hente seg inn igjen og hvile, legger til grunn et ganske forenklet syn på stress, sier van de Leur til forskning.no.
Da tenker vi på kroppen som et batteri som må lades opp, mener han.
– Fokuset i behandlingen blir en form for «kroppslig økonomi», der man skal spare på energi og gjøre mindre av det som bruker av denne energien.
Men kroppen og hjernen er ikke et batteri. Og det meste i livet som er meningsfullt, er også stressende, påpeker han.
– Vi mister av syne at vi er sosiale vesener som har masse psykososiale behov. For eksempel fellesskap, kjærlighet, det å føle oss kompetente og autonome, sier han.
Meningen i livet
Det nye behandlingsopplegget han har prøvd ut i sin forskning, er basert på en terapi som kalles Acceptance Commitment Therapy (ACT).
Innen denne teorien ses utmattelsessyndrom på som en eksistensiell krise som følge av manglende kontakt med meningen med livet.
I en pilotstudie har han testet ut en ny modell som følger 26 pasienter med diagnosen gjennom et tolv uker langt behandlingsprogram på nettet.
Annonse
En plan for å komme tilbake
I behandlingen definerer de hva pasienten synes er viktig i livet, forteller forskeren.
Terapeuten spør pasienten: Når kjenner du fellesskap, kompetanse og kjærlighet?
– Når dette er definert, jobber vi med ulike former for eksponering for å lære å utfordre angsten, skammen og skyldfølelsen som ofte står i veien for disse atferdsendringene.
Dette kan være frykt for å mislykkes eller for å vise sårbarhet og be om hjelp, forteller van de Leur.
I tillegg hjelper terapeuten pasienten med en plan for hvordan vedkommende skal komme tilbake på jobb. Det arrangeres planleggingsmøter med arbeidsgiver.
Ikke undersøkt i forskningen
Den norske psykologen og professoren Silje Endresen Reme har lest om forskningen til Jakob Clason van de Leur.
Hun sier til forskning.no at dette er viktig kunnskap for å forstå eller behandle tilstander med langvarig utmattelse.
– Det er naturlig å tro at man trenger å hvile mer eller hvile så mye som mulig når man har disse symptomene, som igjen innebærer å tilpasse seg symptomer, mener hun.
– Men når man har vedvarende utmattelse eller opplevelse av å være «utbrent», så er denne tanken om at man trenger hvile eller må tilpasse seg symptomene, bare en tro eller en antakelse.
Denne troen eller antakelsen har aldri blitt undersøkt i forskningen, sier hun.
Annonse
Hvile kan være nyttig ved akutt utmattelse, men er sjelden effektivt ved langvarige tilstander, uavhengig av hvilken type tilstand eller sykdom det gjelder. Det sier professor Silje Endresen Reme.(Foto: UiO)
Kortvarig behandling bedre
Hvile kan være nyttig ved akutt utmattelse, men er sjelden effektivt ved langvarige tilstander, uavhengig av hvilken type tilstand eller sykdom det gjelder, mener Reme.
Dette blir vist i denne forskningen.
– Her har de testet en kort psykologisk behandling, der deltakerne skal holde fokus på «å finne mening». Resultatene fra denne korte behandlingen tilsvarer effekten fra en mye lengre behandling der deltakerne hadde fokus på restitusjon.
Resultatene fra studiene tyder på at en kortvarig behandling er bedre og dermed mer økonomisk fordelaktig, sier hun.
– De avviser også den utbredte troen på at pasientene trenger mer restitusjon og hvile.
Mer diffuse krav
I løpet av de siste to tiårene har langtidssykefravær på grunn av stressrelatert dårlig helse økt i mange økonomisk utviklede land.
Jakob Clason van de Leur synes det er vanskelig å spekulere i hvorfor dette skjer.
– Det er en utfordring for vitenskapen å studere det som skjer akkurat nå.
Men om han skulle spekulere, tror han, etter å ha jobbet i mange år med disse pasientene, at det handler om at kravene som stilles til oss i vår tid, er mer diffuse enn før.
Selvpålagte forventninger
Annonse
Det gjør at det blir vanskelig for oss å vite hvordan vi skal leve livene våre, mener han.
– Det stilles mange vilkårlige og ofte motstridende krav til oss. Samtidig har mange flere fått jobber som er vanskelige å avgrense og definere. Dette gjør at det i større grad er opp til den ansatte selv å definere hva som skal gjøres, hvor mye og når det skal gjøres.
Over tid gjør dette at vi styres av å leve opp til mange ytre og selvpålagte forventninger, mener han.
– Dette gjør at vi har vanskelig for å komme i kontakt med det som vi selv synes er meningsfullt i livet. Det fører til usikkerhet og uforutsigbarhet, som over tid øker risikoen for langvarig stress, tror han.
Perfeksjonister rammes
I forskningen sin har van de Leur fulgt til sammen 900 pasienter som har fått diagnosen utmattelse.
De som hadde høy skår på perfeksjonisme, hadde også høyere grad av utmattelsessyndrom, har han funnet ut.
Også tidligere forskning har vist at personer som sliter med høye selvpålagte krav og perfeksjonisme, oftere blir utbrente.
Kreves en viss stahet
Jakob Clason van de Leur forklarer det slik:
– Det skal tross alt en viss stahet til for å bli utslitt. Du må holde fast i en ofte vanskelig situasjon lenge, og du må være flink til å holde ut. Dette krever at du er ganske ressurssterk og har et sterkt driv. Derfor ser vi ofte perfeksjonisme som et tydelig trekk ved mange som blir utslitte.
Perfeksjonisme er på mange måter en god og hjelpsom egenskap, mener han.
– Men det kan også føre til at du presser deg selv for hardt i en retning du selv innerst inne ikke ser som meningsfull. Er du «svakere» vil du sannsynligvis stå i fare for å utvikle andre tilstander, som depresjon eller ulike former for angstlidelser ved langvarig stress.
