Hvem vil vel ikke være lykkelig? Eller i det minste, litt lykkeligere?

Aviser og magasiner renner over av enkle råd for hvordan hver av oss kan øke nivået av lykke i hverdagen.

Det gjelder for eksempel å være til stede i øyeblikket. Å holde seg i aktivitet. Å nyte naturen eller kjenne på takknemlighet for det gode i livet.

Ofte kommer rådene fra forskere eller andre vitenskapelige kilder. Men hvor godt fundert er de egentlig?

Forskerne Dunigan Folk og Elizabeth Dunn fra University of British Columbia i Canada har forsøkt å finne ut av akkurat det. Svaret er ikke så oppløftende.

Krise i forskningen

Det er ikke helt tilfeldig at de to forskerne stiller spørsmål ved dokumentasjonen til de psykologiske lykke-rådene.

For omtrent ti år siden startet nemlig heftige diskusjoner rundt kvaliteten til psykologiforskningen. Undersøkelser viste at mange av de kjente studiene innen faget ikke lot seg reprodusere. Når andre forskere forsøkte å gjenta studiene, fikk de altså ikke samme svar. 

Det ble klart at en del av forskningsmetodene innen psykologien ofte ga positive funn, selv der det ikke var noe å finne.

Stormen etter disse oppdagelsene, fikk navnet replikasjonskrisen. Den førte til at mange store sannheter i psykologifaget ble trukket i tvil. Men også at faget har skjerpet kravene til hva som teller som god dokumentasjon.

• Les også: Krise i forskningen: Klarer fortsatt ikke å bekrefte andres studier 

Derfor lurte Folk og Dunn: Hva med lykke-forskningen? Holder dokumentasjonen her mål, etter moderne standard?

Fant vanlige råd

Det første forskernes gjorde, var å finne ut hvilke råd som oftest blir gitt om lykke.

Dette var altså ikke snakk om behandling av psykiske lidelser som depresjon, men tips til hvordan vi alle kan bli lykkeligere i hverdagen. De fem vanligste rådene var:

• Å uttrykke takknemlighet
• Å søke sosial kontakt og samvær med andre
• Å trene
• Å praktisere mindfulness eller meditasjon
• Å være i naturen

Fant forskningen bak

Deretter gjorde forskerne søk i databaser, for å finne alle vitenskapelige studier som er publisert om disse strategiene. Så vurderte de om studiene hadde pålitelig kvalitet.

Det innebar for eksempel at undersøkelsene hadde nok deltagere til å utelukke at resultatene skyltes tilfeldigheter.

Et annet kvalitetstegn er at studiene var registrert på forhånd. Det betyr at forskerne publiserer en beskrivelse hva de skal gjøre, og hva de ser etter. 

Dette forebygger et stort problem som kalles p-hacking, hvor forskerne kan bruke dataene fra en undersøkelse til å vise at noe virker, selv om det egentlig ikke gjøre det.

• Les mer om hvordan P-hacking fungerer i denne artikkelen fra 2019. 

Lite dokumentasjon

Resultatene til Folk og Dunn viser at den vitenskapelige dokumentasjonen for lykke-rådene er temmelig tynn.

Blant hundrevis av studier fant forskerne for eksempel ikke en eneste forhåndsregistrert studie som støttet verken mindfullness, mediatasjon, trening eller turer i naturen.

I hele 95 prosent av undersøkelsene på disse strategiene, var studiene for små til å kunne si om teknikkene ga nevneverdig økning av lykken, skriver forskerne.

Dette betyr ikke nødvendigvis at strategiene er uten virkning, skriver forskerne.

Det betyr bare at forskningen ikke kan gi noe svar på om det virker eller ei.

Stort behov for bedre forskning

Når det gjaldt takknemlighet og sosialt samvær, fantes det litt bedre dokumentasjon, ifølge Folk og Dunn.

Flere store studier – to av dem forhåndsregistrerte – antydet at det å uttrykke takknemlighet gir økt lykke, i hvert fall på kort sikt.

Det fantes også noen få grundige studier som taler for at det kan hjelpe å være mer sosial. Men ingen av disse var registrert på forhånd, skriver forskerne.

De mener det er et stort behov for nye kvalitetsstudier som kan teste effekten av alle disse strategiene, som altså til stadighet oppgis som vitenskapelige råd for økt lykke.

Hjelper ikke med mange dårlige studier

Forskerne påpeker at problemet i denne saken ikke er at det er gjort lite forskning på disse temaene. Tvert imot finnes det massevis av studier.

Problemet er at de aller fleste av dem er av lav kvalitet.

Ironisk nok kan den store mengden hindre skikkelig ny forskning. Haugen av studier gir inntrykk av at saken er grundig undersøkt, og det kan dempe forskernes interesse for å gjøre nye studier av bedre kvalitet, skriver Folk og Dunn.

De mener også det har vært et problem at psykologiforskere automatisk har antatt at forskningsoppsummeringer gir gode svar.

Altså: Hvis du summerer opp en rekke små studier av lav kvalitet, utlignes usikkerhetene slik at det samlede resultatet likevel blir pålitelig.

Men dette har vist seg å ikke stemme. I stedet kan skjevhetene faktisk forsterkes, argumenterer Folk og Dunn.

– Antagelsen om at en sterk mur av evidens kan bygges av mange småstein har vist seg å være feil, skriver de.

Lykke-vitamin

Det er ikke sikkert alle er enige i konklusjonen til de kanadiske forskerne. Innen forskning på psykologi pågår det fortsatt diskusjoner om hva som skal regnes som god nok dokumentasjon, for eksempel for ulike typer psykoterapi.

Det er heller ikke alle som er enige om at psykologien har vært i en krise. 

Folk og Dunn mener imidlertid vi må stille like høye krav til psykologiske tiltak som vi gjør til medisiner.

Hvis noen hadde utviklet et nytt lykke-vitamin, ville vi ikke anbefale folk å ta det uten at produsentene leverte solid dokumentasjon for at stoffet faktisk virker, skriver forfatterne.

– Hvis vi tar lykke på alvor, må vi kreve like god dokumentasjon for en adferds-strategi for å øke velvære som vi ville kreve for et nytt vitamin, skriver de.

Referanse:

D. Folk & E. Dunn, A systematic review of the strength of evidence for the most commonly recommended happiness strategies in mainstream media, Nature Human Behaviour, juli 2023. Sammendrag.