«La meg oppleve lykke. La meg være fri for den lidelsen jeg opplever nå. La mine kjære oppleve lykke og være fri for lidelse.»

Pårørende til personer med psykisk sykdom opplever mindre angst, depresjon og stress hvis de følger et åtte ukers kurs der de mediterer daglig mens de i stillhet gjentar slike fraser, viser en studie som nettopp er publisert i tidsskriftet Psychiatry.

Kurset er det første i Danmark som har en dokumentert virkning på pårørendes mentale helse.

– Mange pårørende blir stresset og utbrent fordi de prøver å fikse problemene. De føler at de må sørge for at den syke har det bra, sier forskeren som står bak forsøket, Nanja Holland Hansen, fra Center for Mindfulness ved danske Aarhus Universitet.

– Men ofte opplever de frykt, sinne, skam og håpløshet. Opp mot 50 prosent av de pårørende blir selv syke av den belastningen de er utsatt for. Men det er svært få tilbud til dem, og hittil har ingen vitenskapelige forsøk funnet noen effekt av det som blir tilbudt, legger hun til.

I tillegg til meditasjon, består Hansens kurs av to timers undervisning hver uke, om prinsippene bak metoden, som kalles compassion training, eller en slags medfølelses-trening på norsk (se faktaboks).

Kursdeltakere fikk det bedre

I forsøket ble 161 pårørende, som selv hadde meldt seg til å være med, tilfeldig delt inn i 2 grupper.

• En gruppe fikk compassion-kurset. En gang i uken fikk de undervist i teknikkene og møtte andre pårørende. Kursdeltakerne ble oppfordret til å meditere i minst 20 minutter daglig.
• De andre pårørende – kontrollgruppen – sto på venteliste til kurset.

Før og etter målte forskerne deltakernes symptomer på angst, depresjon og stress ved hjelp av anerkjente metoder.

De pårørende som mediterte og deltok i compassion-forløpet, hadde i gjennomsnitt markant færre symptomer enn de som sto på venteliste.

Seks måneder senere hadde kursdeltakerne fortsatt færre symptomer.

Man kan ikke fikse sykdommen

Formålet med compassion-treningen er ifølge Nanja Holland Hansen at de pårørende lærer å takle vanskelige følelser, slik at de «kan lytte omsorgsfullt og være i smerten uten å handle.»

– De pårørende lærer å akseptere lidelsen og møte den med vennlighet i stedet for å snu seg vekk, sier Hansen.

– Hvis du har et barn med autisme eller en mor med demens, er det ikke noe du kan ordne opp i. Du kan ikke endre på sykdommen, men man kan endre måten du møter den på.

Graden av aksept har betydning

Jens Einar Jansen er spesialpsykolog i psykiatri og har skrevet doktorgradsavhandling om pårørende til pasienter med psykoser. Han har ikke vært involvert i den nye studien, men han har lest den vitenskapelige artikkelen.

– Det er et veldig spennende forsøk. Vi savner flere tilbud til pårørende, og jeg tror helt klart mange kunne fått hjelp, sier Jansen, som i dag er praktiserende psykolog og forsker.

– Graden av aksept er en av de faktorene som har betydning for de pårørendes tilstand. Hvis man kan takle vanskelige tanker og følelser – i stedet for å flykte eller bli slukt av dem – er det en tendens til at man blir mindre belastet og påvirket, legger han til.

Den nye studien fra Aarhus Universitet føyer seg til mer og mer forskning som peker i retning av at meditasjon og mindfulness kan hjelpe folk som har det vanskelig, forteller Jansen, som selv har analysert forskning på mindfulness for schizofrenipasienter.

– Det er intervensjoner og tilnærminger som vinner mer og mer fram, sier han.

Pårørende er ulike

En begrensning ved Nanja Holland Hansens forsøk er at tilbudet er det samme til pårørende av familiemedlemmer med ulike psykiatriske diagnoser.

Compassion-trening virker kanskje bedre for noen diagnoser enn andre.

– Pårørende til psykisk syke er en stor og ulik gruppe. Noen har psykiske lidelser selv. Andre er friske. Neste skritt kunne være å finne ut hvem som har mest nytte av det. Det er også mulig at det er til skade for noen, sier Jansen.

Det kan dessuten være at de som har meldt seg frivillig til forsøket, allerede er positivt innstilt til meditasjon og mindfulness.

Effektiv hjelp lønner seg

Loddtrekningsforsøk som det Hansen og kollegene hennes har gjennomført, regnes for å være den beste vitenskapelige metoden til å måle om et tiltak har en effekt.

Men forsøket forteller heller ikke noe om kurset virker bedre enn annen hjelp. Derfor planlegger Hansen og kollegene hennes enda et nytt forsøk.

– Både menneskelig og samfunnsøkonomisk gir det mening at pårørende blir tilbudt hjelp med en dokumentert effekt, sier Hansen.

Referanse:

Nanja Holland Hansen mfl.: Effect of a Compassion Cultivation Training Program for Caregivers of People With Mental Illness in Denmark, JAMA Open, 2021. Doi: 10.1001/jamanetworkopen.2021.1020

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også

Mindfulness og yoga demper aktiviteten til betennelsesgener