Amerikanske forskere har prøvd å finne ut av om det lønner seg å bli sint.
Forskerne organiserte flere eksperimenter. Blant satte de folk i forskjellige sinnsstemninger før de skulle løse oppgaver.
Det viste seg at de som var sinte, ofte gjorde det bedre på vanskelige oppgaver, men ikke de lette.
De som var sinte greide seg bedre enn de med en nøytral sinnstilstand, oppsummerer forskerne.
Kan negative følelser være nyttige?
– Folk tror ofte at en tilstand av lykke er ideell, og de fleste anser jakten på lykke som et stort livsmål, sier leder for studien, Heather Lench.
Hun er professor ved Texas A&M University.
– Men tidligere forskning tyder på at en blanding av følelser, inkludert negative følelser som sinne, gir de beste resultatene, sier hun i en pressemelding om studien.
I studien skriver forskerne at det går an å se på følelser som et svar på utfordringer vi møter. Altså at følelser kan være bra eller skadelige, men at de også kan gjøre at vi oppnår noe i bestemte situasjoner.
Det å være trist kan fortelle at vi trenger hjelp eller støtte. Sinne kan fortelle at vi kanskje må handle for å komme forbi en hindring, ifølge forskerne.
I studien testet forskerne om det å bli sint kan hjelpe oss med å oppnå noe når vi møter en utfordring.
Løste flest oppgaver
I den første testen løste 233 studenter der bokstaver skulle stables om til ord. Det første oppgavesettet var vanskelig og det andre lettere.
Deltakerne skulle løse så mange oppgaver som mulig på 20 minutter og kunne velge å hoppe videre.
På forhånd ble deltakere vist en serie med bilder som skulle vekke en følelse av sinne, det å være underholdt, begjær, tristhet eller en nøytral følelse.
Bildene som skulle sette sinnene i kok, viste blant annet spydigheter mot universitetets fotball-lag. Bilder tenkt til å skape begjær viste desserter.
En test der studentene oppga styrken på følelsene sine etterpå, bekreftet at bildene fungerte.
Det viste seg at deltakerne i den sinte gruppen løste flest oppgaver. De var også mer utholdende og brukte mer tid på å prøve å løse dem.
Juksing og valgengasjement
Et annet eksperiment var designet for å fremme juksing. Også her ble studenter vist bilder som skulle vekke følelser. Deltakerne fikk mulighet til å oppgi å ha svart riktig på flere oppgaver enn de faktisk hadde.
57 prosent av deltakerne i sinne-gruppa jukset, mot 27 prosent i den nøytrale gruppen. De som hadde følt seg underholdt jukset også mye.
I en test der deltakerne skulle spille et ski-dataspill, gjorde de sinte det bedre enn de nøytrale. De som følte begjær eller var underholdt, gjorde det også bra. Det var ikke forskjell mellom gruppene på en lett versjon av ski-spillet.
I en annen type test så forskerne på en undersøkelse i forbindelse med presidentvalget i USA i 2016 og 2020. Deltakere som oppga at de kom til å bli sinte om deres favoritt ikke vant, hadde høyere sannsynlighet for å stemme.
I tillegg gjorde forskerne to andre eksperimenter som handlet om hvordan sinne påvirker responstid og en sammenligning av sinne og andre tilstander av opphisselse.
– Disse funnene viser at sinne øker innsatsen for å oppnå et ønsket mål, noe som ofte resulterer i større suksess, sier Lench.
Kan funnene overføres?
Therese Egeland er professor i organisasjonspsykologi ved NHH Norges Handelshøyskole.
Hun sier at det er imponerende mye data som ligger til grunn for den nye studien.
– Det overordnede er, som de sier, at sinne kan få en tettere på mål og oppnå mål. Det er interessant.
Eksperimentene er for det meste gjort med studenter som løser oppgaver i kunstige situasjoner. Kan funnene overføres til det virkelige liv?
Det er alltid et godt spørsmål, sier Egeland.
– De fleste sliter med å publisere studier i dag som er basert på slike forsøk med studenter. En god del tidsskrifter nekter å publisere dem. Spesielt innenfor ledelsesfeltet.
– Det sies at man helst må ha gjennomført studien i arbeidslivet hvis du skal si at det har overføringsverdi.
Likevel kan slike studier være nyttige på et grunnforskningsnivå, synes Egeland. Hun tenker at studien kan ha en viss overføringsverdi når det gjelder måloppnåelse.
– Selvfølgelig må man undersøke det videre i en arbeidslivssammenheng.
Gir hint om at noe bør endres
Egeland og kolleger skal snart komme ut med en studie som handler om hvorvidt sinne på arbeidsplassen kan ha positive effekter.
Forskningen bygger videre på en studie fra 2020 om dette.
– Det å bli sint eller frustrert på en arbeidsplass kan gjøre at man får hint om hva som bør endres, sier Egeland.
Om dette slår godt eller dårlig ut, kommer an på om disse følelsene blir snakket om.
– Kraften i å dele
– Vi har studert fem startup-bedrifter over tid. Da så vi at det var variasjon i hvilken grad de klarte å dra nytte av negative følelser.
Det å snakke om frustrasjonen med andre kan hjelpe deg med å regulere følelsene og kan føre noe bra med seg.
– Om du sitter på kontoret alene og er kjempesint og ikke får det ut, så er det ikke sikkert det bærer deg fram noe videre, sier Egeland.
– Men vi ser på kraften i at dette blir delt, og at andre kan bistå og hjelpe deg.
Det er viktig å skille mellom hva man blir sint på, om det er en person eller noe som ikke fungerer i arbeidshverdagen.
– Det er ikke slik at det er helt greit å skjelle ut de du blir sint på, det er ikke det som er budskapet.
Referanse:
Heather C. Lench, Noah T. Reed, Tiffany George, Kaitlyn A. Kaiser & Sophia G. North:«Anger Has Benefits for Attaining Goals», Journal of Personality and Social Psychology: Attitudes and Social Cognition, 30. oktober 2023.
Deanna Geddes, Ronda Roberts Callister & Donald E. Gibson: «A Message in the Madness: Functions of Workplace Anger in Organizational Life», Academy of Management Perspectives, februar 2020. Sammendrag.
