– Mye psykologisk forskning handler om menneskers psykiske vansker og vondter.

– I denne studien har vi i stedet sett på hva som gir mennesker gode liv.

Espen Røysamb er professor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO). Han og kollegene Eivind Ystrøm og Ragnhild Bang Nes ved UiO og Folkehelseinstituttet har samarbeidet med to forskere i USA. De har også fått bistand fra kolleger i andre land.

Sånn har de kunnet sette sammen resultater fra en rekke studier på glede og livskvalitet hos mennesker over hele verden.

Alle mennesker på jorda

Studien er ikke den første hvor psykologer har gransket det forskerne kaller menneskers subjektive velvære.

– Flere tidligere studier på dette har vært gode. 

– Men de har bare omfattet et begrenset antall mennesker, i ett land om gangen, forteller Røysamb til forskning.no.

– Vi ønsket å kunne gi et svar som omfatter hele jordas befolkning på åtte milliarder mennesker.

De tre faktorene

Forskerne har altså gransket tre faktorer som påvirker livskvaliteten til alle mennesker:

• Arv: Genene du har arvet kan forklare en del av livskvaliteten din. For alle mennesker sett under ett utgjør dette 31-32 prosent av livskvaliteten, finner forskerne.
• Det unike miljøet: En annen faktor handler om livshistoriene og det unike miljøet som hvert enkelt menneske på jorda lever i. Dette kan forklare oppunder 50 prosent av livskvaliteten vår.
• Å bo i et land: Den tredje faktoren er det felles miljøet som alle innbyggerne i hvert enkelt land lever sammen i. Dette kan forklare rundt 20 prosent av livskvaliteten til alle mennesker.

Rapport om verdens lykke

Hvert år utgis World Happiness Report.

I denne rapporten setter en internasjonal forskergruppe opp en rangering over hvilke land som har størst nasjonal livskvalitet. 

Rangeringen bygger på at tusen mennesker i hvert av de 157 deltagende landene, blir bedt om å rangere livene sine på en skala fra 1 til 10.

– Med utgangspunkt i tall som dette og studier på tvillingpar i flere land, har vi regnet oss fram til hva det er som gir den globale befolkningen livslykken deres, forteller Røysamb.

Å bo i et land betyr 20 prosent

Finland og Afghanistan er altså ytterpunktene. 

Men hva er det som gjør disse to landene så forskjellige fra hverandre?

Det handler om blant annet velstandsnivå, om tillit mellom innbyggerne og om korrupsjonsnivå. Og om det er krig eller borgerkrig i landet.

Sammen skaper alt dette et felles miljø som alle innbyggerne i et land er sammen om.

Røysamb og kollegene hans mener selv at de har gjort et interessant funn, når de nå kan peke på at rundt 20 prosent av folks lykke kan knyttes til det landet hver enkelt av oss bor i.

– Dette handler altså om alt det som er likt for folk i ett enkelt land.

Psykologi-professoren ved UiO tenker at 20 prosent er relativt mye i denne sammenhengen.

– Men av 100 prosent, så er det klart at 20 prosent ikke er all verden.

Størst og minst nasjonal lykke

Noen mennesker bor i land med krig, som Ukraina eller Sudan. Andre mennesker lever et liv i luksus. Atter andre lever et nokså vanlig liv i Norge. 

I tillegg er vi mennesker ulikt skrudd sammen, gjennom genene vi har arvet.

På toppen av dette har vi ulike livshistorier og erfaringer. Både familiene våre, vennene våre og arbeidsplasser gjør livene våre forskjellige.

Dette gjør igjen livene våre – og livslykken vår – ganske forskjellig.

Lykke er ikke bare penger

I Norge har regjeringen nå satt i gang å utvikle en nasjonal livskvalitetsstrategi. 

Målet er at også livskvalitet skal bli et mål på samfunnsutviklingen i landet vårt.

Vi skal ikke lenger bare måles på BNP og økonomisk vekst.

– I disse tider med mye fokus på både psykiske vansker, klimautfordringer og krig, så er det ekstremt viktig at vi også tenker på folks livskvalitet, påpeker Espen Røysamb.

– Og livskvalitet kan være både kortreist og bærekraftig, minner psykologen om.

Dette gir oss livslykke

I det daglige er det lett å tenke på livskvalitet kun som fravær av problemer.

– Men livet handler om mer enn bare å unngå å være psykisk eller fysisk syk. 

– Det handler også om å sikre seg mening i hverdagen. 

– Får du noen daglige glimt av positive emosjoner og glede, så er du på god vei til et bedre liv, tipser Røysamb.

– Har du i tillegg tilstrekkelig med sosiale og økonomiske ressurser til å oppleve at du mestrer hverdagen, så er det enda mer sannsynlig at du får et liv fylt av livskvalitet.

En siste ting psykologiforskeren ser er viktig for mange menneskers livslykke, er opplevelsen av å være på vei mot noe i livet.

Det lykkelige Norden

Når vi i Norden skårer så høyt på livslykke som vi gjør, så sier det noe om hvordan vi har klart å skape relativt gode samfunn.

– Vi ser hvordan faktorer som fattigdom, krig og korrupsjon stjeler folks livskvalitet i andre land. Mange slipper unna dette i Norden, konstaterer Røysamb.

Å oppleve konflikter i nære relasjoner er også en lykketyv. Du får et bedre liv om du slipper dette.

Psykologiforskeren peker til sist på noe hyggelig.

Nemlig at vi mennesker stort sett later til å gå rundt med en naturlig iboende evne til å ha det bra.

– Det er rett og slett menneskelig å være ganske lykkelig.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Espen Røysamb, Terrie E. Moffitt, Avshalom Caspi,  Eivind Ystrøm og Ragnhild Bang Nes: «Worldwide Well-Being: Simulated Twins Reveal Genetic and (Hidden) Environmental Influences», Perspectives on Psychological Science, 2023

LES OGSÅ:

Vi er lykkeligst tidlig og sent i livet, viser studie

Folk som prioriterte jobb foran moro ble mindre lykkelige, viser ny studie