– Med tanke på å bli gammel er det bedre å ha et litt forhøyet angstnivå enn å ikke ha noen symptomer på angst. Men det er heller ikke bra å ha veldig mye angst, sier Arnstein Mykletun, postdoktor ved Hemilsenteret ved Universitetet i Bergen.

Mykletun og hans forskningsgruppe utførte nylig verdens største befolkningsstudie med oppfølging.

Ved å følge 62 000 deltakere så gruppen at lettere angstsymptomer var assosiert med forlenget levelader. Men gruppen har ikke regnet ut hvor stor forlengelse det er snakk om enda.

Mykletun tror at sammenhengen mellom lett angst og økt levealder skyldes at folk som stadig er småurolige for at noe farlig skal skje, oftere tar tak i sine andre helseproblemer.

– Vi tror at sammenhengen skyldes at dersom en går rundt og er litt bekymret, vil en oppsøke lege oftere, oppdage livstruende sykdommer tidligere og ellers forsøke å gjøre sunnere valg enn en ellers ville gjort.

 – Men for mye er heller ikke bra, da tar angsten overhånd, vil en låse seg og ikke få noen ting gjort, tror Mykletun.

Angst forbedrer depresjon

Mykletun og hans forskningsgruppe oppdaget angstens gunstige virkning etter tidligere å ha studert sammenhengen mellom depresjon og dødelighet. Forskningen viste blant annet at depresjon øker dødeligheten like mye som røyking.

Siden depresjon og angst ofte opptrer sammen og i det vesentligste har tilsvarende årsaker og konsekvenser, antok Mykletun og hans gruppe at angst ville ha samme påvirkning på levealderen som depresjon.

Han ble overrasket da det omvendte viste seg å være tilfelle.

– Dødelighet som følge av depresjon reduseres faktisk når man har angst i tillegg, forteller Mykletun.

Skal studere angst og kreftstadium

Ingen har klart å gi noen god forklaring på hvorfor depresjon gir lavere levetid. Tidligere har en sett på depresjon i forholdt til hjerte- og karsykdommer, og selvmord, uten å finne noen klar sammenheng.

Den nye oppdagelsen av angstens gunstige virkning ga opphav til en ny hypotese om forholdet mellom angst og depresjon.

– Litt angst får kanskje folk til å ta fatt i sine helseproblemer og gjøre noe med dem, mens depresjon vil ha motsatt effekt, og føre til passivitet og at folk ikke bryr seg om sin egen helsetilstand, tror Mykletun.

Mykletun og hans forskningsgruppe er i gang med å teste ut dette. I sitt neste prosjekt vil de studere sammenhengen mellom angst og kreftstadium i første møtet med helsevesenet.

– Antakelsen er at deprimerte har større spredning ved første kontakt, mens mennesker med angst har mindre spredning, sier Mykletun.