Spiseforstyrrelser rammer primært unge jenter. Men vi vet ikke så mye om årsakene. Blant forklaringene finner vi et svakt selvbilde og sykelig opptatthet av slanking. Slanking i seg selv er en risikofaktor.

- Det finnes et vell av teorier og klinisk erfaring, men sett under ett er det lite støtte til noen av dem fra forskningshold, sier psykolog Lars Wichstrøm ved NTNU.

Hjelper å bli mor

Sammen med Tilmann von Soest ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har Wichstrøm fulgt 1200 kvinner – med og uten spiseforstyrrelser – over en periode på seks år.

Alle var barnløse i utgangspunktet. I løpet av seksårsstudien fikk mange av dem barn. Det viste seg at forekomsten av spiseforstyrrelser sank blant dem som ble mødre.

Foreldreskap kan dermed være en årsak til mindre spiseforstyrrelser, mener studien. Å bli mor kan bidra til en større generell tilfredshet og meningsfullhet i tilværelsen.

Mødre drikker mindre

Alkoholkonsum og impulsiv oppførsel er de faktorene som aller mest henger sammen med spiseforstyrrelsene, fant Wichstrøm og von Soest ut. Det tyder også litteratur og tidligere forskning på. Kraftig alkoholmisbruk og bulimi henger ofte sammen.

Kvinnene med barn drakk mindre enn de barnløse kvinnene i studien. Forskerne mener årsaken til redusert alkoholforbruk og impulsivitet ligger i foreldrerollen.

Omsorgen for barna reduserer mulighetene for fuktige kvelder. Dessuten krever en hektisk omsorgsrolle en mer strukturert hverdag.

En annen studie har dessuten funnet at samboende jenter viste mindre grad av bulimi enn de enslige. Samboere er i større grad utsatt for sosial kontroll fra partners side.

Normalisert hverdag

- Personer som lider av spiseforstyrrelser, mangler ofte en regularitet i hverdagen. Barnefødsler med ansvar og omsorg kan skaffe denne regulariteten, sier psykologen.

Faktorer som depresjon, selvbilde, sosialt nettverk og tilfredshet med egen kropp ble også underlagt forskerlupen, men ingen av disse var signifikante. Det er også tatt høyde for aldersforskjeller mellom mødrene og de barnløse.

Ikke medisinske årsaker

Forskerne har ikke sett på om rent medisinske årsaker kan ligge bak – som hormonelle endringer i forbindelse med fødsler og amming.

Siden kroppen raskt normaliserer seg etter en fødsel, tror ikke Wichstrøm dette kan være en årsak til funnene.

Funnene betyr ikke at alkoholbruk nødvendigvis leder til spiseforstyrrelser.

Andre livsfaktorer som forskerne ikke har undersøkt, kan også ha spilt inn. Hovedkonklusjonen er at moderskap har en positiv effekt på problemet spiseforstyrrelser.

Studien er publisert i International Journal of Eating Disorders.