Måling av mestring

Mens noen mennesker takler store psykiske påkjenninger tilsynelatende enkelt, bukker andre under av mindre problemer. Universitetet i Tromsø lager nå et instrument for å finne ut hvorfor.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Noen mennesker er som løvetann; de kan vokse rett opp av asfalten og klare seg bra på tross av et dårlig utgangspunkt.

Men hva er det som gjør at disse menneskene ser ut til å tåle betydelig motgang som samlivsbrudd, dødsfall i familien, arbeidsløshet og dårlig behandling av andre, mens andre er så sårbare at de ikke engang takler mild kritikk?

I mange år konsentrerte forskerne seg mest om å finne ut hvilke faktorer som gjør folk sårbare og syke. Det siste tiåret har det imidlertid blitt mer og mer fokus på hvilke positive krefter i menneskesinnet som gjør at noen mestrer mer enn andre.

“Å stå han av”

Ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø arbeider stipendiat Oddgeir Friborg med disse problemstillingene. Utgangspunktet har vært spørsmålet; kan man måle mestring?

- Med mestring menes det vi på nordnorsk kaller “å stå han av”, eller å takle stress og påkjenninger slik at man får et godt utfall til tross for et dårlig utgangspunkt. Hvis man kan måle mestring, kan man også finne ut hva som hjelper hvem når hendelser og livskriser rammer. Ved å identifisere disse positive kreftene har psykologene et bedre utgangspunkt for å hjelpe pasienter, sier Friborg.

Instrument

Sammen med en annen forsker, jobber derfor Friborg med å lage et instrument som skal måle mestring. Et “instrument” på psykologispråk betyr et spørreskjema. Instrumentet kan hjelpe psykologer til å forstå hvorfor mennesker med tilnærmet likt utgangspunkt reagerer svært forskjellig på motgang. For eksempel en alvorlig diagnose.

- Noen reagerer på måter som ikke hjelper dem å mestre sykdommen. For eksempel vet vi at negative grublerier ikke er hjelpsomt. Andre reagerer på måter som hjelper dem å mestre, for eksempel med optimisme og pågangsmot, være aktive og å søke løsninger, samt det å finne praktisk og emosjonell støtte gjennom sitt nettverk. Vi ønsker å vite mer om hvilke faktorer som er helsefremmende, sier han.

Forebygging

"Stipendiat Oddgeir Friborg ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø."

Instrumentet prøves nå ut i ulike utvalg, blant annet pasienter ved en poliklinikk. Ved å følge folk over et par år kan man identifisere sårbarhets- og helsefremmende faktorer, og til en viss grad forutsi hvem som får tilbakefall i psykisk sykdom.

Det gjennomføres også en større befolkningsundersøkelse som går over to år for å finne ut hvilke mestringsfaktorer som er viktigst for å mestre ulike typer påkjenninger og livskriser.

- Det blir på en måte som å se inn i framtida og finne ut hvem som klarer seg og hvem det vil gå dårligere med. Hvis man vet det, kan man forebygge og rette tiltak mot personer som trenger det. Hvis jeg som psykolog vet at sosiale ferdigheter og ressurser hjelper pasientene å mestre påkjenninger bedre, har jeg noe å jobbe videre med, mener Oddgeir Friborg.

Mestringsfaktorer

Flere livsløpsstudier viser så langt at god mestring kan knyttes til tre store blokker av beskyttende faktorer. Den første er knyttet til selvbilde og selvtillit; om man har tro på egne ressurser og evner, er optimistisk og ikke er bekymringsfull.

Den andre faktoren knyttes til det familieklimaet man har vokst opp i og det familieklimaet man velger å føre videre i livet. En familie som fremmer mestring karakteriseres ved godt samhold, nærhet, god konfliktløsning og rom for positive og negative følelser.

Den tredje faktoren knyttes til det øvrige nettverket; om man har nære venner og et sosialt nettverk som man føler gir god støtte. Å ha mange venner hjelper nødvendigvis ikke, men heller det å ha et par nære fortrolige og at vennskapet preges av en viss gjensidighet.

Utbrenthet

- En annen ting vi vet, er at skårer man høyt på den ene faktoren, så har du gjerne litt av de andre også. For eksempel; er du sosialt kompetent har du gjerne et stort nettverk. Vi får altså en positiv snøballeffekt. Men samtidig kan mennesker bære på visse sårbarheter.

- For eksempel kan noen føle det som et nederlag å måtte henvende seg til andre for hjelp og støtte. Det bunner ofte i en negativ tenkning om at jeg som person bare kan føle meg verdifull så lenge jeg mestrer alt alene. Det nytter jo ikke å ha mange venner dersom man ikke tør å be dem om hjelp når man har det vanskelig, forteller Oddgeir Friborg.

Et annet eksempel er utbrenthet, som ofte skyldes at man ikke klarer å sette grenser og si nei når man egentlig ønsker det. Mestring av disse situasjonene vil innebære en gjennomtenkning av hvor negativt andre egentlig oppfatter dette, samt trening i hvordan sette grenser på en positiv måte.

Løvetannbarn

Noen klarer å skaffe seg et godt liv tross alle odds. Enkelte kaller dem “løvetannbarn”.

- Disse barna er imidlertid ikke i flertall. Kun mellom en tredel og en fjerdedel klarer seg bra tross dårlig utgangspunkt. Og det er viktig å være klar over at selv om de klarer seg og virker vellykkede, betyr det ikke at de er psykisk upåvirket i sitt voksne liv av det de har opplevd.

- De viser for eksempel høynet reaktivitet overfor stressfaktorer, som tegn til grublerier og nedstemthet. Men dette er sjelden alvorlig og de har ofte utviklet gode ferdigheter for å komme seg på sporet igjen, sier Friborg.

- Men hvis man er sårbar, kan man lære å bli bedre til å mestre?

- Ja, det kan absolutt læres. Hvor fin- eller grovstilt vårt nervesystem er overfor ytre stress er i mer eller mindre grad medfødt, men terapi kan endre på mestringsstrategiene og hjelpe en til å forstå og finne mening i livskriser, avslutter Oddgeir Friborg.

Powered by Labrador CMS