Å bli glemsk er noe alle vil oppleve hvis de lever lenge nok. Men hva er det som skjer når hukommelsen blir naturlig svekket? Og hva markerer overgangen fra glemsk til dement?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Noen mennesker begynner å glemme litt med alderen, mens andre kommer til å bli så glemske at livet blir veldig vanskelig.
Ny forskning fra UiT viser at svekket motorisk funksjonalitet påvirker hukommelsen hos friske eldre.
Hva er normalt?
Det forskes mye på endringer i kognitive funksjoner, som hukommelse og oppmerksomhet, i forbindelse med Alzheimers sykdom.
Forskningen ser i betydelig mindre grad på normale endringer i aldringen, selv om det er viktig å skille det normale fra det sykelige eller patologiske.
Friske eldre
Dette sier Claudia Rodríguez-Aranda, som nylig disputerte i temaet. Hun forteller at det sammenlignet med andre europeiske land gjøres lite forskning på friske eldre i Norge.
Hun er den eneste ved Universitetet i Tromsø som forsker på endringer i kognitive funksjoner ved normal alderdom.
- Vi trenger mer eksperimentell forskning på dette feltet. Vi må forstå årsaker til normalt nedsatte funksjoner i alderdommen for å kunne håndtere de patologiske spørsmål ved demens.
Alle blir langsommere med alderen
Doktorgradsavhandlingen til Claudia Rodríguez-Aranda handler om normale endringer i mentale prosesser som skjer med stigende alder.
- Vi blir alle langsommere med alderen på grunn av endringer i vårt nervesystem.
Hun anvendte flere psykologiske tester for å undersøke hukommelse, oppmerksomhet og generell kognitiv tilstand hos 105 Tromsøværinger fra 20 til 88 år.
- I min avhandling benyttet jeg meg av standardiserte tester som gjorde det mulig for meg å assosiere biologiske endringer med kognitive funksjoner, forteller hun.
Slik kunne hun fastslå at motorisk funksjonalitet svekkes på mange områder og påvirker alle sansene inkludert kognitive funksjoner, det vil si hukommelse, oppmerksomhet, tenkning.
Språklige ferdigheter
Rodríguez-Aranda brukte blant annet en test som i psykologien kalles for “verbal flyt”.
Testen går ut på å få forsøkspersonene til å komme på ord som tilhører bestemte kategorier, eller som begynner med bestemte bokstaver.
Annonse
- Jeg var særlig interessert i språklige ferdigheter blant de eldre. Jeg målte både skriftlige og muntlige ferdigheter og oppdaget at eldre mennesker snakket langsomt og skrev enda langsommere.
Hovedfunnet hennes er at redusert ordproduksjon hos friske eldre ikke bare skyldes hukommelsessvikt, men også andre biologiske forandringer som er av viktig betydning for psykologiske prosesser.
En av disse endringer er svekkelsen i motorikk.
Kan trene opp hukommelsen
Claudia Rodríguez-Arnada påpeker at selv om man blir gammel kan man opprettholde et positivt nivå på sin mentale funksjonalitet. Det er store individuelle forskjeller på hvor langsom man blir når man blir eldre.
- Når det gjelder funksjonalitet er de eldre den mest heterogene gruppen å forske på. De mentale og fysiske funksjoner til yngre mennesker er mye mer jevne.
Hun understreker at det er store individuelle forskjeller når det kommer til langsomhet. En pianist som øver ofte, blir ikke like langsom som mange av sine jevnaldrende.
- Jeg hadde et par eldre sekretærer blant mine forsøkspersoner og de var fortsatt like kjappe å skrive som de unge forsøkspersonene. Det er altså mulig å øve seg opp til en bedre motorikk og en bedre hukommelse.
Demente pasienter - mye langsommere
Rodríguez-Aranda tok også i betraktning patologiske endringer relatert til Alzheimers sykdom.
Hun demonstrerte at eldre med begynnende demens er langsommere enn friske eldre.
- Det er få andre studier som har fokus på motorikk og Alzheimers. De som eksisterer, støtter mine funn om at Alzheimers pasienter er mye langsommere enn friske eldre. Pasientene snakker blant annet langsommere enn sine friske jevnaldrende.
Annonse
Det er vanskelig å fastslå når en pasient går over fra å være normalt glemsom til å bli dement.
- Mild kognitiv svekkelse er en etappe mellom normal hukommelsessvikt og Alzheimers sykdom. Dette er en tilstand som foreløpig ikke blir regnet som patologisk.
Er Alzheimers en sykdom?
For tiden pågår det en faglig diskusjon om hvorvidt Alzheimers skal regnes som en sykdom.
- På grunn av den høye hyppigheten av demens ved stigende alder, har det oppstått en diskusjon om de store kognitive svekkelsene som følger med tilstanden bør regnes som patologiske.
- Mange forskere mener at dette er en unødvendig sykeliggjøring av en naturlig tilstand.
Alzheimers sykdom er i tillegg vanskelig å fastslå, og er diagnostisert når alle andre muligheter er eliminert. Faktisk er det slik at man ikke kan være helt sikker på om det er Alzheimers en pasient har hatt, før pasienten er død og hjernen er obdusert.
Oppfordrer eldre til å delta i studier
Rodríguez-Aranda mener at den store interessen for Alzheimers sykdom fører til at forskningen på normale endringer i hukommelsen blir neglisjert. I tillegg mener hun at det er vanskelig å få eldre til å stille opp i slike studier.
- Mange eldre vil ikke vite om endringene i sine mentale funksjoner. De er ofte mer skeptiske til å stille opp i psykologiske studier, og mange liker ikke å bli forbundet med demens.
- Normal alderdom er en del av livet som blir neglisjert i psykologisk forskning. Derfor oppfordrer jeg alle eldre som har lyst å bidra til lignende studier om å melde seg.