Når husker folk best? Når de blir fortalt noe av en likandes eller av en irriterende person?
(Foto: Mladen Mitrinovic / Shutterstock / NTB)
To stykker kan si det samme, men vi oppfatter det helt forskjellig
Vi stoler mer på noen enn andre, helt uavhengig av om det de sier er riktig.
Du går tur i parken og ser en mann med en hund. Det er en spesiell hund som du husker, med en unik flekk over det ene øyet.
Dagen etter går du en ny tur i parken. Der ser du den samme hunden, umiskjennelig med den samme flekken over øyet.
Denne gangen går hunden med en kvinne. Du tenker ganske sikkert at mannen og kvinnen som lufter denne hunden, er et par. Selv om du aldri har sett dem sammen.
Biter med informasjon kobles sammen
Hunde-eksempelet kommer fra psykologiforskeren Inês Bramaño på Lunds universitet i Sverige.
Sammen med to kolleger fra samme universitet har hun nettopp publisert en studie om hva som påvirker hvordan vi kobler sammen ulike biter med informasjon. Slik som mannen, hunden og kvinnen.
I studien deres fikk forsøkspersoner i oppgave å huske og koble sammen ulike gjenstander. Litt som Kims lek.
Gjenstandene kunne være tilfeldige ting som en skål, en ball og en saks. Totalt deltok nærmere 200 personer i studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Liker, liker ikke
Deltakerne fikk se bilder av ulike personer. Det var bare kvinner for at kjønnet ikke skulle ha noe å si. Disse kvinnene skulle deltakerne tillegge ulike egenskaper og holdninger, for eksempel til politikk.
To ansikter de likte ble tillagt de samme holdningene som deltakerne selv hadde. To ansikter som de ikke likte, ble tillagt verdier de selv var uenige i.
Deltakerne skulle selv opplyse om sitt eget ståsted. Det var disse kvinnene, mer og mindre likandes for forsøkspersonene, som skulle gi dem informasjon om gjenstandene og hvordan de skulle kobles sammen. For eksempel skulle noen gjenstander befinne seg i et bestemt rom.
Og her kunne forskerne se en tydelig forskjell.
Kan et bedre samfunn skyldes partiet som du misliker?
Hvis forsøkspersonen likte den som gav informasjon, hadde de lettere for å koble gjenstandene til et rom eller å huske dem i det hele tatt.
Den samme oppgaven ble vanskelig når de mislikte personen. De husket rett og slett dårligere.
Bramão mener dette kan overføres til hendelser i det virkelige liv. Som når det kommer til politikk.
Hun har et annet tenkt eksempel. Et politisk parti vil øke skattene for å styrke helsevesenet. Senere oppsøker du en helsestasjon og ser at det er blitt bedre.
– Hvis du sympatiserer med partiet som ønsket å forbedre helsevesenet gjennom økte skatter, er sjansen større for at du vil tilskrive forbedringene skatteøkningen. Selv om forbedringene kan ha hatt en helt annen årsak, sier hun.
Fakta hjelper ikke alltid
Det finnes mye psykologiforskning på fenomenet som gjør at vi helst lytter til det som kalles inngruppen vår. Det vil si menneskene vi føler tilhørighet til og som vi føler passer til identiteten vår.
Vi har også en tendens til å søke synspunkter som bekrefter det vi tror fra før, skriver psykologiprofessor Frode Svartdal i Store norske leksikon.
De svenske forskerne mener at motstanden mot kunnskap fra folk vi ikke liker, er innebygget.
Det handler om hjernens biologi, hevder den amerikanske professoren Keith M. Bellizzi.
– Når det gjelder politikk, former folk meninger basert på følelser som frykt, forakt og sinne heller enn å forholde seg til fakta. Nye fakta klarer ofte ikke å endre folks meninger, skriver han i en artikkel i The Conversation fra 2022.
Han forsker blant annet på endring i adferd hos mennesker. Han ser i det daglige hvor vanskelig det er for folk å endre mening eller oppførsel når de får ny informasjon som er motsatt av den de tror på fra før.
– Nødvendig og bra
Et beslektet fenomen er at vi helst tolker virkeligheten på en måte som støtter det vi allerede tror, skriver Bellizzi.
Og hvis du lurte på poenget med Bramãos hundeeksempel:
– At vi trekker slike konklusjoner er grunnleggende nødvendig og bra. Men risikoen er helt klart der for at hjernen vår trekker feil konklusjoner eller husker selektivt, sier Inês Bramão.
Referanse:
Boeltzig, Marius., Johansson, Mikael og Bramão, Inês. (2023). Ingroup sources enhance associative inference. Nature Communications Psychology.
