Britiske banker har begynt å jobbe mye mer med kunder som har dårlig psykisk helse eller er sårbare av andre grunner En av de tingene de har startet med er å tilby kunder en sperre som gjør at kontoen ikke kan brukes til å impulsivt bruke penger på shopping eller gambling.(Foto: Shutterstock/NTB)
Hvorfor gjør folk med dårlig råd så mange dumme valg?
– Folk med betalingsproblemer trenger mer profesjonell hjelp, mener psykolog Ingvild Stjernen Tisløv. I år blir tusenvis av bankansatte lært opp i grunnleggende psykologi.
Hvor mye koster ting? Hvor mye penger kommer inn på konto denne måneden? Når kommer pengene?
– Det er en fulltidsjobb å ha lite penger, sier Ellen Katrine Nyhus.
Mange bruker nesten all energi på å holde oversikt over økonomien sin, sier hun. Nyhus er professor og forsker på privatøkonomi ved Universitetet i Agder.
– Det er en fulltidsjobb å ha lite penger, mener Ellen Katrine Nyhus.(Foto: UiA)
Tenker kortsiktig
– Forskning viser at når folk lever under konstant økonomisk stress, tar det så mye av hjernens kapasitet at de ikke har overskudd og energi til å gjøre det som er smart, forteller Nyhus.
Konsekvensen kan bli at folk ofte tenker for kortsiktig.
– Noen blir handlingslammet. Andre begynner å ta en altfor stor risiko.
Dette gjelder ikke bare de som er fattige, men også de som opplever at de har knapphet på penger. Dette viser amerikansk forskning som Nyhus refererer til.
Angst og depresjon
For noen blir betalingsproblemene og bekymringene for økonomien så store at det går på helsa løs.
Dette kjenner Ingvild Stjernen Tisløv godt til. Hun er spesialist i samfunnspsykologi og tilknyttet forskningsprosjektet Welldebt ved OsloMet. Prosjektet studerer sammenhengen mellom gjeldsproblemer og dårlig helse.
Spesielt sterk er sammenhengen mellom angst og depresjon – og betalingsproblemer, forteller Tisløv.
– Årsakspilen går begge veier.
– Det å ha en psykisk lidelse kan lede til betalingsproblemer.
– Men å ikke kunne betale for seg gjør også at folk utvikler psykiske lidelser.
Psykologen har de siste to årene jobbet med norske banker, som hun mener har en viktig rolle i arbeidet med å forebygge psykiske helseplager.
Britiske banker går foran
Når forskning.no snakker med Tisløv, er hun i London.
Annonse
Her har hun nettopp avsluttet et møte med en bank som jobber veldig målrettet med å ivareta sårbare kunder.
– Storbritannia har hatt en lovendring som sier at finansinstitusjonen må ta hensyn til sårbare kunder. Det har gjort at britiske banker har begynt å jobbe mye mer med kunder som har dårlig psykisk helse eller er sårbare av andre grunner, forteller hun.
En av de tingene bankene har startet med er å tilby kunder blockers. Dette er en sperre som gjør at kontoen ikke kan brukes til å betale på nettsteder hvor man impulsivt kan komme til å bruke penger på shopping eller gambling.
Kunden må skru av blokkeringen manuelt. De kan velge hvor lang tid det skal ta før de igjen har mulighet til å spille eller shoppe, alt fra 48 timer og opptil 12 måneder. De kan også legge inn en personlig påminnelse til seg selv om hvorfor de har valgt å blokkere disse transaksjonene.
– Dette tiltaket er basert på studier der personer som ble minnet om hva som var motivasjonen for å spare penger, for eksempel et bilde av familien foran sparegrisen, hadde større sannsynlighet for å oppnå målet sitt, forteller Tisløv.
Samfunnspsykolog Ingvild Stjernen Tisløv reiser rundt i banker og driver opplæring i grunnleggende psykologi.(Foto: Lillian Hjellum)
Ønsker seg et lovverk
Det lønner seg både for kunden, banken og samfunnet om vi har banktjenester som forebygger at folk pådrar seg for mye gjeld, mener Tisløv. Det handler også om bankkundens helse.
Hun skulle ønske at vi også i Norge får et lovverk som i større grad forutsetter inkludering og omsorg for kunder i livskriser eller med behov for tilpassede tjenester.
– Bankene i London trekker dette frem som en støtte – ikke en barriere for god bankdrift, forteller hun.
Lærer grunnleggende psykologi
Hun er selv med på å utvikle en satsing på psykisk helse og økonomi i regi av Finansnærings autorisasjonsordninger (FinAut).
Det er stor interesse for dette i bankene, forteller hun.
Annonse
– De vil vite hva som skjer når folk står i en livskrise eller fungerer dårligere på grunn av helseproblemer.
Ikke begynn med å sette opp et budsjett
Finansavtaleloven slår fast at bankene skal ha relevant kompetanse på å gi kundene økonomiske råd.
Den slår også fast at rådene skal være tydelige, sånn at kunden forstår dem, forteller Siv Seglem. Hun er administrerende direktør i FinAut.
Hun forteller at bankene har hatt et stort løft innen kompetanseoppbygging de siste årene. Nå får 10.000 rådgivere opplæring i sammenhengen mellom økonomi og psykisk helse.
– Bankansatte skal ikke være psykologer, men de skal ha nok faktakunnskap til å vite hvordan økonomisk stress kan påvirke kunder, sier hun.
– De skal for eksempel ikke starte rådgivningen sin med å sette opp et budsjett for kunden. Først må de lytte til hva kunden selv forteller om sin egen situasjon.
Viser større forståelse
Ingvild Stjernen Tisløv sier at bankrådgiverne selv oppgir en holdningsendring som følge av opplæringen.
– De merker hvor viktig tjenesten deres er for folks liv. At de kan forebygge at de får alvorlige økonomiske problemer, i tillegg til helseproblemer.
Under opplæringen har de bankansatte også fått bedre forståelse for hvorfor folk får betalingsproblemer.
– Det handler sjelden om at de ikke bryr seg eller er uansvarlige forbrukere. Som oftest er det brå økonomiske endringer, stress, sykdom eller livshendelser som trigger eller opprettholder betalingsproblemer.
Annonse
Økonomiske problemer kan skje oss alle, om vi kommer i en vanskelig situasjon i livet, mener hun.
I en undersøkelse som Sentio Research har gjort for forskning.no i januar i år, oppgir 13 prosent av de spurte at de er svært bekymret for sin egen økonomi.
I tillegg er det 32 prosent som er noe bekymret for økonomien sin.
Christian Poppe, seniorforsker ved SIFO, sier i et intervju med forskning.no at tallene tyder på at bekymringsnivået har økt i befolkningen.
Psykologer må spørre mer
Tisløv mener at også hennes egen yrkesgruppe, psykologene, må bli mer oppmerksomme på sammenhengen mellom økonomi og helse.
– Vi vet at det er stor risiko for at pasienter ikke ivaretar økonomien sin hvis de for eksempel får en alvorlig depresjon.
– Bare det å kunne snakke om dette vil kunne hjelpe. Jeg skulle ønske at psykologer spør pasientene sine enda mer systematisk om den økonomiske situasjonen deres.
Mye handler om økonomi
Aller viktigst for å følge opp pasientene er å ha et godt samarbeid med Nav, påpeker Tisløv. Hos Nav er det et mye større handlingsrom enn mange tror.
– Mye handler om å gi folk en opplevelse av håp, samtidig som man kan hjelpe dem å få oversikt.
Annonse
Ingvild Stjernen Tisløv har mistanke om at mye slit med psykiske plager, egentlig handler om økonomiske problemer.
– Hvis vi psykologer ikke klarer å avdekke dette i terapi, så bruker vi feil verktøy for å hjelpe pasienten. Vi behandler symptomer ute å forstå den bakenforliggende årsaken.
