Ser folk i belastede nabolag verden som et mindre trygt sted? Og har en pasient med store smerter et mer negativt syn på verden?
Det er lett å tenke at det er sannsynlig. En studie gjort av forskere fra University of Pennsylvania viser noe annet.
Trygg eller farlig, interessant eller kjedelig
Sosioøkonomisk status, bosted, helse og kjønn kan alle være indikasjoner på hvor privilegert du er som menneske.
Vanligvis tror forskere at sammenhengen er stor mellom slike ting og det å ha et positivt eller negativt syn på verden, viser studien.
Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Personality.
Ifølge studien er det veldig ofte ganske liten sammenheng mellom disse tingene og synet på verden.
Syn på verden kan være om du ser verden som trygg eller farlig, interessant eller kjedelig og om den er i framgang eller tilbakegang.
Skulle vurdere hva de trodde
Resultatene som blir lagt frem i den vitenskapelige artikkelen, kom fra flere undersøkelser.
En av dem var en spørreundersøkelse. Der skulle deltakerne skulle svare om de var enige eller uenige i påstander som «livet flommer over av muligheter og overflod» og «det føles som at det går nedover med verden».
Undersøkelsen hadde nesten 14.500 deltakere, og folk rapporterte om ulike forhold ved livet sitt, som kjønn, bosted og etnisitet.
I en av de andre undersøkelsene fikk nærmere 500 psykologiforskere og nesten 500 ikke-forskere spørsmål om hva de trodde folk kom til å svare.
Svarene skulle de basere på kategorier som sosioøkonomisk status eller hvor trygt nabolag folk bodde i.
Trodde sammenhengen ville være ti ganger så stor
En viss sammenheng var det mellom det å ha opplevd et traume i barndommen og det å se verden som mindre trygg.
Samtidig var sammenhengen mindre enn det forskerne trodde i sine besvarelser.
De trodde på en sammenheng som var ti ganger så stor som det forskerne bak studien fant.
I en tredje studie undersøkte forskerne folk som hadde gått gjennom store kriser i livet, slik som en alvorlig sykdom. Hadde de et annerledes syn på verden?
Personlighet og individuelle forskjeller trolig viktige
Generelt var det liten sammenheng mellom syn på verden og hvor privilegert man er, skriver forskerne i studien. Det gjaldt også i den tredje studien på alvorlige situasjoner i livet.
Pasienter med cystisk fibrose, som blant annet kan gi pustebesvær, hadde litt høyere sannsynlighet for å svare at verden er et godt sted.
Det fantes riktignok unntak også, slik som hos personer som hadde forårsaket en dødsulykke. De hadde et mer negativt syn på verden enn andre.
Et litt mer negativt syn hadde også pasienter med kreft, mens tidligere kreftpasienter lå på samme nivå som studiens kontrollgruppe.
Litt flere kvinner enn menn anså verden som et trygt sted, til forskernes overraskelse.
– Noe av grunnen til at en ikke finner betydelige forskjeller, er nok at personlighet har så stor betydning, skriver seniorforsker i psykisk helse og livskvalitet Ragnhild Bang Nes i en e-post til forskning.no.
Sosioøkonomisk status og trygghet
– I en robust nederlandsk studie fra i fjor finner en at nabolagsfaktorer som nettopp sosioøkonomi og trygghet er koblet til variasjon i livskvalitet, forteller Bang Nes.
Nabolagsfaktorer handler om hva som kjennetegner miljøet du bor i. For eksempel om det er mye eller lite kriminalitet der.
Studien hun viser til, er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Forskerne fant 21 faktorer i miljøet som påvirket velværet til de nesten 12.000 deltakerne.
Sosioøkonomisk status og trygghet var aller viktigst for forskjellene i deltakernes velvære. Altså: Har du høy sosioøkonomisk status og trygghet, opplever du større velvære.
Norsk studie: Diskriminering og sosiale bånd aller viktigst
Bang Nes viser til en annen vitenskapelig artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet American Psychologist.
Der har den norske doktorgradsstipendiaten Ludvig Bjørndal og medforfatterne funnet ut at 37 prosent av variasjonen i livskvalitet handler om nabolagsfaktorer, forteller Bang Nes. Hun står selv som medforfatter av denne vitenskapelige artikkelen.
Denne studien kan ikke si noe om årsaker, bare sammenhenger, forklarer Bang Nes.
Men den viser at hvilken opplevelse du har av diskriminering, eller utenforskap, og sosiale bånd, altså innenforskap, er de viktigste faktorene. Og at det å oppleve diskriminering henger sammen med opplevelse av mindre trygghet og tillit.
Fysiske sykdommer påvirker ofte ikke livskvaliteten
– I andre studier ser vi ofte at det er en stor forskjell mellom folk med en og samme diagnose, forteller Bang Nes.
Ved hjelp av norske tvillingdata har forskere ikke funnet det sannsynlig at de fleste fysiske sykdommer påvirker livskvaliteten.
Det kan handle om at man venner seg til livet med sykdommen man har og endrer forventninger. Eller det kan være stor forskjell i hvor plagsom sykdommen er for den enkelte.
Det kan også være stor forskjell i hvor mye støtte man har, eller det kan handle om personlighet og sinnelag, fortsetter Bang Nes.
– Miljø spiller en rolle
– Det handler på en måte om hvordan en tar det og ikke så mye om hvordan en har det, sier Bang Nes og legger til et stort men:
– Miljøfaktorer som nabolag spiller åpenbart en rolle.
Likevel er den effekten ofte mindre enn for de individuelle faktorene, forklarer hun.
Med unntak av hvor de bor, er informasjonen om deltakerne i den nye studien selvrapportert.
Det kan være vesentlig for tolkningen at informasjonen ikke er objektiv, sier Bang Nes.
Referanse:
Kerry, Nicholas., White, KC., O'Brien, Mark L., Perry, Laura M. og Clifton, Jeremy D.W. (2023). Despite popular intuition, positive world beliefs poorly reflect several objective indicators of privilege, including
wealth, health, sex, and neighborhood safety (sammendrag). Journal of Personality.
