Sammenhenger mellom personlighet og sykdom er et forskningsfelt der vi foreløpig vet lite, men hvor det nå kommer ny forskning. (Foto: StunningArt / Shutterstock / NTB scanpix)
Sammenhenger mellom personlighet og sykdom er et forskningsfelt der vi foreløpig vet lite, men hvor det nå kommer ny forskning. (Foto: StunningArt / Shutterstock / NTB scanpix)

Kan personlighet påvirke hva slags sykdommer vi får?

Australske forskere finner sammenhenger mellom personlighetstrekk og alvorlige sykdommer.

Publisert

Er du en person med klare utadvendte personlighetstrekk (sosial, varm, spenningssøkende og positiv) er det mindre sannsynlig at du blir rammet av en hjertelidelse. Med du kan være mer utsatt for angst og depresjon.

Er du en person med medmenneskelige personlighetstrekk (tillitsfull, følsom og ofte beskjeden) så er du mer utsatt for hjertesykdom, mens det er mindre sannsynlig at du får kreft.

Dette finner australske forskere i en undersøkelse der de følger 17 000 mennesker gjennom livet.

Hvem ble alvorlig syke?

Forskerne kaller selv sammenhengene for slående. Men om de er riktige, er det for tidlig å si noe sikkert om.

Studien gikk i korte trekk ut på at deltagerne fikk kartlagt hva som var hennes eller hans dominerende personlighetstrekk. Deretter sammenholdt forskerne dette med hvem som hadde utviklet en alvorlig sykdom fire år senere.

Nok et personlighetstrekk forskerne ser at kan ha sammenheng med helsetilstand er planmessighet (ryddig, mye selvdisiplin, pliktoppfyllende og kompetansesøkende). Blant australierne med slike trekk var det færre som fikk både hjertesykdommer og angst/depresjon.

Og til sist fant forskerne ikke overraskende en sammenheng mellom nevrotisisme (engstelig, fiendtlig, impulsiv og sårbar) og problemer med høyt blodtrykk og angst/depresjon. Denne siste sammenhengen kan du lese mer om i en forskning.no-artikkel om en norsk studie: Ett personlighetstrekk ligger bak nesten all psykisk sykdom

De fem personlighetstrekkene

Femfaktormodellen – The Big Five på engelsk – er en populær psykologisk teori som det nå drives mye forskning rundt. Den antar at individers personlighet kan forstås ved hjelp av fem overordnede personlighetstrekk. Under disse finnes det ytterligere 30 trekk.

  • Utadvendt personlighetstrekk (engelsk: Extraversion) innebærer gjerne at man er sosial og snakkesalige, og ofte også liker å hevde seg sosialt. Dette er personer som ofte viser positive følelser overfor andre. Samtidig tyder noen studier på at disse personene kan være mer utsatt enn andre for høy alkoholbruk og overspising.
  • Medmenneskelig personlighetstrekk (Agreeableness) innebærer gjerne at man er tillitsfull, empatisk og sjenerøs. Man er lite fiendtlig overfor andre og mindre opptatt av å konkurrere.
  • Åpenhet som personlighetstrekk (Openness) innebærer ikke minst at du er åpen for nye ideer og erfaringer. Disse personene er ikke redde for å opptre kreativt eller utradisjonelt. Dette personlighetstrekket kan være knyttet til intelligens.
  • Planmessig personlighetstrekk (Conscientiousness) sier noe om hvor ryddig, ordentlig og organisert du er.
  • Nevrotisisme som personlighetstrekk (Neuroticism) kan føre til et mindre stabilt og mer negativt følelsesliv. Angst, depresjon, sårbarhet og fiendtlighet kan være knyttet til dette personlighetstrekket.

Kilder: SNL og Wkipedia

Mye er usikkert

Funnet de australske forskerne gjorde om at medmenneskelige personlighetstrekk øker risikoen for hjertelidelser, er det motsatte av hva som er funnet i tidligere forskning. Da viste det seg nemlig at det heller er en sammenheng mellom mer fiendtlige personlighetstrekk og økt risiko for hjertelidelser.

I det hele tatt later mye fortsatt til å være usikkert i denne forskningen. Samtidig peker flere forskere på mulighetene som åpner seg for å drive forebyggende helsearbeid, om vi med større sikkerhet kan slå fast at visse personlighetstrekk åpner vei for alvorlige sykdommer.

De australske forskerne har i denne studien benyttet seg av den store australske befolkningsstudien HILDA som følger de samme menneskene over mange år.

Deltagerne i HILDA fylte ut et skjema der de ble spurt om i hvilken grad 36 ulike ord beskrev dem. Ut fra dette ble det fastsatt hvor høyt de skårer på de fem personlighetstrekkene utadvendhet, medmenneskelighet, åpenhet, planmessighet og nevrotisisme.

Noen røyker og noen trener

Forskerne ved The University of Melbourne mener det neppe er slik at personlighetstrekk i seg selv gjør oss syke eller friske.

Det kan heller være adferden vår som påvirkes av personlighetstrekkene våre – og som gjør oss syke eller holder oss friske.

– Personlighetstrekk kan gjennom adferd gjøre folk mer utsatt for sykdommer, for eksempel gjennom at de røyker. Eller de kan beskytte folk mot sykdommer, for eksempel gjennom at de trener, sier professor Nick Haslam ved Melbourne School of Psychological Sciences.

Nevrotisisme er nokså sikkert

At det kan være en sammenheng mellom ulike personlighetstrekk og sykdommer har vært en populær ide blant forskere helt siden 1950-tallet. Likevel er det fram til nå altså ikke kommet studier som kan si noe helt sikkert om slike sammenhenger, kanskje bortsett fra at nevrotisisme gjør personer mer disponert for psykiske lidelser.

Både i en amerikansk studie, publisert i tidsskriftet Social Psychological and Personality Science i 2014, og i andre studier før denne ble det funnet at personer med planmessighet som dominerende personlighetstrekk, sjeldnere enn andre utsettes for alvorlige sykdommer.

Også personlighetstrekket åpenhet reduserte risikoen for flere sykdommer som hjertelidelser, slag og høyt blodtrykk, fant forskerne ved universiteter i St. Louis (USA) og Toronto (Canada) sammen. Forskerne peker på at personer som er mer åpne for nye ideer og erfaringer, mer aktivt enn andre kan søke etter strategier som gjør at de ikke rammes av hjertelidelser.

I denne siste studien fant forskerne forøvrig ingen sammenheng mellom noen av de fem overordnede personlighetstrekkene og økt risiko for kreft.

Kilder:

University of Melbourne: «Can your personality bed good, or bad, for your health?», juli 2019. Artikkelen.

Sara J. Weston m.fl: «Personality Traits Predict the Onset of Disease», Social Psychological and Personality Science, oktober 2014. Artikkelen.