Kommer du til å sprudle av energi når du blir pensjonist eller blir du en gammel grinebiter? Personligheten vår avgjør hvordan vi takler et nytt liv uten jobb, finner svenske forskere. (Foto: Shutterstock)
Kommer du til å sprudle av energi når du blir pensjonist eller blir du en gammel grinebiter? Personligheten vår avgjør hvordan vi takler et nytt liv uten jobb, finner svenske forskere. (Foto: Shutterstock)

Personligheten din påvirker hvordan du vil trives som pensjonist

Noen nybakte pensjonister opplever det å slutte på jobben som en befrielse. Andre kommer i en livskrise. Hvem er du?

Publisert

Tidligere forskning har vist at de aller fleste opplever det som helt greit å bli pensjonist.

Men det er store forskjeller mellom mennesker. Rundt 10 til 25 prosent opplever at det er vanskelig å tilpasse seg det nye livet.

Isabelle Hansson ved Göteborgs universitet har i sitt doktorgradsarbeid forsøkt å finne ut av hvorfor noen synes det er utrolig deilig å våkne til den første av uendelig mange dager uten jobb og krav. Og hvorfor andre synker sammen og synes det er helt forferdelig.

Mindre stress

Den svenske psykologen har brukt informasjon fra et stort forskningsprosjekt ved Göteborgs universitet. Det handler om overgangen fra arbeid til pensjon. Den såkalte HEARTs-studien undersøker hvordan helse og trivsel påvirkes i årene før og etter pensjonering.

Nærmere 6000 svensker i alderen 60 til 66 år har deltatt i studien. Den startet i 2015 og forskerne samler inn opplysninger hvert år. Deltakerne blir bedt om å svare på en rekke spørsmål om sitt liv i et spørreskjema.

HEARTs-studien viser det tidligere forskning har vist: De fleste får det bedre i årene rett etter at de har blitt pensjonister. De rapporterer om mindre stress og færre depressive symptomer – og generelt bedre livskvalitet.

Noen føler at de får bedre kontroll

Det er særlig de som har liten innflytelse over sin egen arbeidssituasjon som synes det er en lettelse å slippe å gå på jobb. Dette skyldes at de får større frihet til å bestemme over sin egen hverdag.

Forskerne ser at det å få opplevelsen av å ta kontroll over livet sitt er viktigst for personer som har dårlig helse.

Men de svenske forskerne finner også ut at det er en liten gruppe som ikke trives med å bli pensjonister.

Isabelle Hansson finner rundt 10 prosent i sitt materiale som oppgir at de har fått dårligere livskvalitet etter at de forlot jobben for godt.

Økonomi betyr mye

Mange opplever å få dårligere råd som pensjonister. Hansson finner at økonomi naturlig nok betyr mye for hvordan folk trives i sin nye tilværelse.

De som ikke har en økonomisk buffer på minst 15 000 kroner før de pensjonerte seg, oppgir at de har fått dårligere livskvalitet.

God sosial støtte og gode kognitive evner som innlæring, hukommelse og det å utføre og gjennomføre oppgaver kan til en viss grad kompensere for økonomisk utrygghet.

Men det beste for dem med dårlig råd er å pensjonerer seg gradvis og ikke slutte så brått, viser studien. Da får de bedre livskvalitet.

Det gjelder også de som har hatt mye innflytelse over egen arbeidshverdag. Noen av dem trives ikke med å bli satt på sidelinjen. Noen identifiserer seg nemlig så sterkt med jobben og føler at de mister litt av seg selv når de blir pensjonert.

Også denne gruppen kan få det bedre om de trapper gradvis ned på jobben, finner forskeren.

Hvor mye betyr personlighet?

Psykologene i Gøteborg har også studert om vår personlighet kan forklare hvordan vi opplever overgangen fra jobb til pensjonisttilværelse.

Personlighet måles i denne sammenheng gjennom de såkalte «fem store». Dette er fem personlighetstrekk som psykologer mener beskriver oss alle. Vi har ulik grad av utadvendthet, åpenhet, planmessighet, omgjengelighet/medmenneskelighet og følelsesmessig stabilitet/nevrotisisme.

Resultatet viser at de som er svært utadvendte, får det bedre som pensjonister. Dette kan i stor grad forklares med at de har mer selvtillit og derfor flere gode sosiale forhold til andre mennesker, mener forskerne.

De som skårer lavt på følelsesmessig stabilitet er derimot mer sårbare i livet. Det gjelder også som pensjonister. De rapporterer om større problemer med å tilpasse seg sitt nye liv.

Hva med den fysiske helsa?

Norske forskere har sett på om det er bra for den fysiske helsa å bli pensjonist.

Er det egentlig bra for oss å jobbe til vi er 67 eller 70 år? Eller får vi bedre helse av å slutte når vi er 62 år?

Maja Weemes Grøtting har forsket på akkurat dette og finner det samme som svenskene: Det er stor forskjell på oss.

Noen får bedre helse av å trekke seg tilbake fra arbeidslivet. Det gjelder særlig de som har en jobb som er fysisk krevende og hvor de har lite kontroll over arbeidsdagen sin. De må gå på jobb og gjøre det samme hver dag, uansett hvordan dagsformen er. De har ingen mulighet for hjemmekontor eller å spre arbeidet utover i uka.

– For disse tærer nok jobben mer på helsa enn om du kan legge opp jobben etter dagsformen, slik for eksempel jeg som er forsker kan gjøre, sa Grøtting til forskning.no i 2018.

Sosialt urettferdig

Har du en helt annen slags jobb som gjerne krever lengre utdanning og har høyere sosial status så får ikke det å pensjonere seg samme effekt på helsa, finner Grøtting.

Da har du gjerne nokså stor kontroll over arbeidsdagen din. Pensjonerer du deg tidlig, er det langt fra like sikkert at det gir deg bedre helse.

Grøtting mener derfor at pensjonsreformen, slik den i dag er utformet, kan virke sosialt urettferdig.

Den belønner dem som står lenge i arbeid, men tar ikke hensyn til at det er stor forskjell på folk, avhengig av hva slags jobb de har.

Kilde:

Isabelle Hansson: Retirement and Life Satisfaction: A Resource-Based Dynamic Perspective, Psykologiska institutionen, Göteborgs universitet, 2019.