Vil ha ny, engasjert intelligentsia

− I Frankrike er vi lei ideologene med deres forsinkede og altfor abstrakte budskap. Det vi trenger er fagspesialister som kan hjelpe oss å løse hverdagsproblemene våre, sier norgesaktuelle Julia Kristeva.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Psykoanalytiker Julia Kristeva mener vi trenger en ny politisk filosofi.
Psykoanalytiker Julia Kristeva mener vi trenger en ny politisk filosofi.

– Samfunnet har behov for nye demokratiske og sosiale lunger. Disse lungene skal krysse de tradisjonelle skillene mellom høyre- og venstrepolitikk og la nye, kunnskapsrike og kompetente politiske aktører komme til orde.

– Skal vi få til dette, må vi få en ny, engasjert intelligentsia på banen, sier professor og psykoanalytiker Julia Kristeva.

Denne uken besøker den kjente bulgarsk-franske professoren Oslo i anledning Forskningsdagene. Hun skal holde tre foredrag om henholdsvis Europa, funksjonshemming og feminisme.

Ny politisk filosofi

Kristeva mener Europa trenger en ny politisk filosofi.

− Mange av samfunnets knutepunkter lar seg ikke løse opp i spennet mellom høyre- og venstrepolitikken.

– Motsetningene mellom kvinne og mann, møtene med fremmede, funksjonshemmede, religion, økologi og problemstillinger knyttet til slutten av livet, alle disse krever nye måter å tenke politikk på, sier hun.

I stedet for politikere og ideloger, tenker psykoanalytikeren at fagfolk er de som best kan hjelpe hvermansen å forholde seg til både prinsipielle og praktiske problemstillinger.

− Spesialister med konkret kompetanse innenfor for fag som helse, økologi eller genmanipulering vil kunne fungere som mellomledd mellom myndighetene og folk flest. Spesialistene bør være gode til å kommunisere og være dyktige til å tilpasse budskapene sine til ulike målgrupper, mener Kristeva.

Engasjert humanist

Som humanist og psykoanalytiker er Kristeva naturlig nok opptatt av det jordnære, det menneskelige.

− Jeg tar utgangspunkt i problemstillinger som oppstår i hverdagen, i mitt liv, rundt meg eller i det politiske livet. Jeg forsøker å mobilisere den kunnskapen jeg har om ulike områder og svare på dagens vanskeligheter, sier hun.

Hvilket råd vil du gi til de som frykter at innvandringen vil ødelegge deres nasjonale kultur?

− For det første må vi ikke få en uhemmet innvandring. En del veldig generøse folk har undervurdert vanskelighetene som vertslandene får når de vil ta opp i seg all verdens elendighet. Det er viktig å føre en veldig ansvarlig innvandringspolitkk og samtidig hjelpe u-landene til å bli bærekraftige.

– Og til de som frykter innflytelsen fra fremmede kulturer kan vi si at de må prøve å se på mangfold som kilder til berikelse. Dette forutsetter at innvandrerne har rimelige livsvilkår og at innvandringen er kontrollert og fornuftig.

– Det forutsetter også en åpen humanisme, en humanisme som ikke bare er vennlig, men mer enn det. En åpen humanisme forutsetter nærmest en forelskelse i den fremmede, noe vi dessverre ikke har i dag, sir Kristeva.

Psykoanalysen − vår tids bønn

Et sentralt tema i Kristevas skriftlige arbeid er forskjeller og motsetninger mellom mennesker.

− Psykoanalysen fokuserer mye på hvorfor vi er forskjellige, hvorfor er vi ofte fremmede for oss selv, hvorfor beriker fremmede oss, hvorfor er vi redde for dem. Psykoanalysen består i mye selvransaking. Jeg ser psykoanalysen som den moderne formen for bønn.

Psykoanalysen er vårt moderne samfunns bønn, mener Julia Kristeva.
Psykoanalysen er vårt moderne samfunns bønn, mener Julia Kristeva.

− Religionen har oppfunnet bønnen som en måte å undersøke seg selv på, å skape seg et indre rom, å gå i seg selv og å bli kjent med overskridende tilstander som døden, fødselen og kjærligheten.

– I psykoanalysen har vi en moderne form for dette i den frie assosiasjonen, fortellingen om barndommen og gjenopplevelsen av traumene. Men psykoanalysen lover verken evig liv eller paradis. Den gir ganske enkelt muligheten til å knytte bånd til sine medmennesker, også de fremmede.

– Dette er det eneste paradiset psykoanalysen gir, avslutter Kristeva.

Lenker:

Julia Kristeva-dagene 24.–26. september 2009: Et nytt opplysningsprosjekt?

Forskningsdagene 

Powered by Labrador CMS