Tvillingtrøbbel

De er eksperter på å kjenne igjen sine egne barn, men foreldre til eneggede tvillinger er ikke flinkere enn andre til å se forskjell på ukjente tvillingfjes. 

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Å skille eneggede tvillingansikt fra hverandre er ikke lett. For mange av oss ser de helt like ut – som to dråper vann.

For foreldrene blir det en ekstra utfordring å se forskjell på barna sine.

Line Sæther er selv tvillingmor, og har skrevet doktorgradsavhandling i psykologi om ansiktsprosessering, blant annet om hvilke strategier tvillingforeldre bruker for å gjenkjenne sine egne barns ansikter.

Ekspertise på egne barn

– Tvillingforeldre bruker typiske ansiktsstrategier for å kjenne igjen barna. Det kalles holistisk/konfigurell prosessering, noe som innebærer at de ser flere ansiktstrekk samtidig, men også avstandene mellom dem.

– Dette gjør at gjenkjenningen går raskere. Det tar ganske lang tid å lære seg dette, men etter hvert blir de eksperter på å gjenkjenne egne barns ansikter, sier Sæther.

Man kunne tro at tvillingforeldre også var flinke til å se forskjell på ukjente tvillingansikter, ettersom de får en viss erfaring med å se forskjell på nesten helt like ansikter.

Men det viser seg at de faktisk er dårligere til å se forskjell på ukjente tvillingansikter, enn foreldre som ikke har tvillinger.

– Det kan komme av at de har utviklet en helt spesiell ekspertise på sine egne tvillinger. Denne ekspertisen på å se forskjell på ansikter lar seg derimot ikke overføre til andre tvillinger, sier Sæther.

Tar fem år

Ansikter har unik betydning for oss, noe som skyldes at ansikter har omfattende informasjon om menneskelig samhandling.

Dette gjør oss til eksperter på å gjenkjenne menneskeansikter, men ikke for eksempel individuelle saueansikter. Vi ser og oppfatter også ansikter på en annen måte enn andre objekter.

For barn kan det ta om lag fem år å utvikle ekspertisen på gjenkjennelse av ansikter. Barn under fem år kan kjenne igjen mennesker, men har ikke utviklet strategier til å gjøre det raskt og feilfritt.

Derfor kan et lite barn på to år peke på TV-en og si «mamma», selv om det slett ikke er barnets mamma.

– Sannsynligvis har de sett ett eller annet som de syns ligner ved den personen, sier Sæther.

Handler om erfaring

(Foto: Line Sæther)
(Foto: Line Sæther)

Voksne kan også ha problemer med å skille ansikter fra hverandre. Særlig mennesker fra andre folkegrupper enn oss selv kan være en utfordring. For mange kan det virke som om de ser helt like ut.

– Vi er ikke like gode på å prosessere kinesiske ansikter, dersom vi ikke er vant til det. Det handler om erfaring, sier Sæther.

I tillegg viser det seg også at vi lettere kjenner igjen folk som er på samme alder og av samme kjønn som oss selv.

Mye tyder på at alle kan bli eksperter på å kjenne noe igjen, til og med saueansikter.

– Men da må man begynne med helt blanke ark, og det er vanskelig å si eksakt hvor lang tid det tar å bli ekspert på det, sier hun.

Det finnes faktisk mennesker som ikke er i stand til å gjenkjenne ansikter. Ikke sitt eget ansikt heller. Det kalles prosopagnosi.

Øynene avslører deg

I sin avhandling viser Sæther også til at når vi vurderer et ansikts alder, så ser vi gjerne først på øynene. Søkk under øynene, linjer og rynker og hengende hud avslører alder.

Når vi skal vurdere om et ansikt er pent, så ser vi i større grad på hele ansiktet.

– Vi vet ennå ikke helt hva vi vurderer estetikken ut i fra. Det eneste som synes klart er at symmetri spiller en rolle. En skjev nese oppfattes ikke like attraktivt, sier Sæther.

Dessuten er det flere ting som tyder på at ansikter som ligner deg selv, eller dine foreldre, oppfattes som mer tiltrekkende.

Måtte veie tvillingene

Som tvillingmor vet Line Sæther selv at det ikke er enkelt å se forskjell på barna. Akkurat som andre tvillingmødre måtte hun ty til fargekoder og bånd rundt armene for å være sikker på hvem som var hvem.

De gangene hun ble usikker, så måtte hun veie barna sine. I dag tar hun sjelden feil.

– Det er selvfølgelig også lettere å skille barna fra hverandre når man har annen informasjon enn bare ansiktet å forholde seg til. Væremåte og fakter gjør det lettere å se hvem som er hvem i hverdagen, legger hun til.

Referanser:

Laeng, Profeti, Sæther m.fl: Invisible expressions evoke core impressions, Emotion, 2010 Aug;10(4):573-86.

Sæther & Laeng: On facial expertise: Processing strategies of twins’ parents, Perception 2008 37(8) 1227 – 1240, doi: 10.1068/p5833.