De fleste av oss vil oppleve at den mentale helsen får en knekk i løpet av livet. Kanskje vil en skilsmisse eller et dødsfall føre oss inn i en livskrise, eller vi rammes av depresjon eller angst.

I mange tilfeller blir psykoterapi brukt for å gjøre det mulig for oss å takle hverdagen igjen når vi søker hjelp.

Psykoterapi er en svært utbredt behandlingsmetode som stort sett utøves av psykologer, og halvparten av de rundt 6000 psykologene i Norge driver med psykoterapi.

Mange forbinder psykoterapi med Sigmund Freuds psykoanalyse, men i dag omfatter psykoterapi en rekke ulike teoretiske modeller og teknikker for behandling av psykiske lidelser. Samtale mellom klienten og terapeuten er en viktig essens i alle av dem.

Men hvor effektiv er egentlig denne behandlingsformen? Og hva er det som gjør at én pasient har god nytte av psykoterapi, mens en annen ikke oppnår bedring? En omfattende studie har gitt et viktig bidrag til at vi kan få svar på flere av disse spørsmålene i framtida.

Gir nye muligheter

Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom fire forskergrupper. Totalt har 64 psykoterapeuter fra åtte Distriktspolikliniske sentre (DPS), 31 psykologstudenter fra NTNU og 371 pasienter deltatt.

– Forskning på prosess og utfall i psykoterapi er relativt ressurskrevende, både når det gjelder tid og penger. Det har ført til at de fleste studier er for små, med for få pasienter og over for kort tid. Dermed får man liten statistisk makt til å påvise effekter, forklarer professor ved Universitetet i Bergen, Odd E. Havik.

 – Nå har vi fått et så stort datamateriale, både når det gjelder antall pasienter og terapeuter, at vi kan ta opp problemstillinger vi ikke kunne ta opp tidligere, påpeker han.

Han er prosjektleder for multisenterstudien som har gitt opphav til en omfattende forskningsdatabase. Den er alt i bruk og tilgjengelig for doktorgradsstipendiater, hovedoppgavestudenter og andre forskere.

– Før har det vært nesten umulig å gjennomføre en doktorgrad på de tilmålte tre årene hvis den skulle bygge på kliniske data. Med denne databasen slipper stipendiatene å hente inn all data før de begynner å forske. To doktorgrader er allerede fullført og fire er på vei. I tillegg har omtrent 30 psykologstudenter skrevet hovedoppgaver med utgangspunkt i databasen, forklarer Havik.

Studerer fiendtlighet

Anna von der Lippe er en av dem som har brukt databasen til sitt forskningsprosjekt. Hun er psykolog og professor ved Universitetet i Oslo og var med på å ta initiativ til den omfattende multisenterstudien på 1990-tallet.

Hun har brukt analyse av lydbånd for å sammenligne vellykkede og ikke vellykkede terapier.

– Som regel er psykoterapibehandling vellykket, men hva er det som går galt når det ikke fungerer? Funnene viser at fiendtlighet er en viktig årsak, hvor pasienter inviterer til negativt samspill og terapeuter reagerer med negativitet, forteller von der Lippe.

Framover vil hun bruke forskningsdatabasen til å se videre på hvor tidlig denne negative spiralen begynner. Og hvordan kan terapeuten unngå å reagere negativt når en pasient inviterer til negativt samspill, slik at behandlingen blir vellykket likevel?

Viktig for helsevesenet

Et annet forskningsprosjekt skal bruke databasen til å studere hvordan det går med pasientene fra begynnelse til slutten av psykoterapibehandlingen. Terapeutenes verdiorientering og måte å relatere seg til andre personer på, er også tema i et av prosjektene.

Svarene forskningen gir, vil blant annet være viktig for utviklingen av den psykiske helsetjenesten, mener Havik.

– For å få et bedre helsevesen, tror jeg vi trenger mer og bedre forskning på det som foregår på virksomheten i den daglige behandlingssituasjonen.

– Heldigvis er det en positiv utvikling hvor interessen for forskning øker ute i klinikkene, samtidig som vi forskere klarer å utvikle prosjekter som blir opplevd som nyttigere og relevante i klinikken, sier han.

Lenke:

Forskningsrådets program: Psykisk Helse (PSYKISKHELSE)