Annonse

Skal gi bedre voldshjelp

– Helsetjenesten vet for lite om helsemessige konsekvenser av vold mot kvinner til å gi voldsutsatte kvinner et godt nok tilbud, mener Lise Eilin Stene. Det vil hun gjøre noe med.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Ifølge den nasjonale drapsstatistikken fra 2008 ble 78 kvinner drept av nåværende eller tidligere partner fra de siste ti årene.

Til sammenligning ble fem menn drept av partner eller ekspartner i samme periode.

– Dette viser at vold mot kvinner er et aktuelt og alvorlig problem. Både internasjonalt og i Norge etterlyses forskning om ulike typer vold mot kvinner og skadelige effekter på fysisk, psykisk og reproduktiv helse, forklarer Stene, som er stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

Bedre forebygging

– Vårt mål er å øke kunnskapene om helsekonsekvenser av vold mot kvinner for å bidra til at helsetjenesten kan planlegges bedre.

– Dermed vil det bli lettere både å oppdage at noen blir utsatt for vold og forebygge akutte og langsiktige helseskader, forklarer hun.

Stene fokuserer på partnervold i sin forskning, som er blant de vanligste formene for vold mot kvinner. En australsk studie fant at for kvinner mellom 18 og 44 år forårsaket partnervold nesten åtte prosent av den totale sykdomsbelastningen.

Vold var dermed en mer alvorlig helserisiko enn høyt blodtrykk, røyking og overvekt hos denne aldersgruppen.

Verdifull informasjon

To viktige hjelpemidler i Stenes forskning er Reseptregisteret og Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO). Ved hjelp av HUBRO vil hun studere blant annet sammenhenger mellom ulike typer vold og kvinners helse og sosioøkonomiske status.

For å få et mer detaljert bilde av helsekonsekvensene, kobler Stene opplysningene fra HUBRO, som er hentet inn i 2000/2001, til informasjon i Reseptregisteret om kvinnenes bruk av reseptforskrevet medisin fra 2004 til 2008.

Stene mener prosjektet vil kunne gi verdifull og ny informasjon om vold i et langtidsperspektiv.

– Det finnes svært få slike studier fra før. For det første har det ikke vært vanlig å inkludere spørsmål om vold i befolkningsundersøkelser, for det andre har aktuelle studier ofte manglet samtykke for kobling til helseregistre, påpeker hun.

Psykiske lidelser

Lise Eilin Stene forsker på helsekonsekvensene av vold mot kvinner. (Foto: NTNU)

En viktig del av Stenes forskning er å se nærmere på vold og bruken av psykofarmaka, det vil si legemidler mot psykiske lidelser som depresjon, angst og søvnproblemer.

– Tidligere studier har vist økt forekomst av en rekke psykiske lidelser hos kvinner som har vært utsatt for partnervold, men vi vet lite om deres bruk av psykofarmaka, sier Stene.

Hun vil blant annet sammenligne bruken av psykofarmaka blant kvinner som i HUBRO rapporterte at de hadde vært utsatt for vold, og kvinner som ikke rapporterte om vold.

Hvis resultatene viser at det er en forskjell i bruken, er det mulig å peke på forhold som helsepersonell må være ekstra oppmerksom på, forklarer Stene.

– Voldsutsatte kvinners bruk av psykofarmaka kan blant annet si oss noe om deres psykiske helse, i hvilken grad de mottar helsehjelp og hva slags behandling de får.

– Denne kunnskapen vil forhåpentligvis bidra til at vi kan utvikle et bedre hjelpetilbud til voldsutsatte kvinner, sier Stene.

Bakgrunn:

Stenes doktorgradsstipend finansieres av Forskningsrådets øremerkede midler til kvinners helse gjennom Folkehelseprogrammet. Hun skal forske på vold mot kvinner i et større forskningsprosjekt ledet av professor Berit Schei.

Lenke:

Forskningsrådets program Kvinners helse (KVINNEHELSE)

Powered by Labrador CMS