Andelen unge som er ensomme, har økt siden 1990-tallet, viser en studie.

Nayan Deepak Parlikar ved NTNU mener økningen kan skyldes blant annet mer mobilbruk og økte sosiale forskjeller. Hun er studiens førsteforfatter.

Hva skal samfunnet gjøre for å få bukt med ensomhetsproblemet? 

– Trenger kunnskap om ensomhet

Nayan Parlikar mener vi trenger mer kunnskap om ensomhet. Både hva det er, hvordan det forstås og kommer til uttrykk blant unge – og deres opplevelser av innenforskap og utenforskap. 

Hun mener ensomhet bør bli en egen diagnose på lik linje med angst og depresjon, fremfor å bare bli sett på som en følelse.

– Hvis noen har fått diagnostisert angst eller depresjon bør det i tillegg være obligatorisk å spørre om de er ensomme, mener hun.

Ofte henger ensomhet sammen med angst og depresjon. 

Parlikar mener dette indirekte kan øke kunnskapen om ensomhet.

Tiltak med begrenset effekt

– Ungdommer har åtte timer på skolen hver dag. Kanskje er skolen det viktigste stedet hvor det må vises bevissthet rundt ensomhet.

Psykolog og seniorforsker Thomas Hansen ved Folkehelseinstituttet har selv skrevet en kunnskapsoppsummering om temaet for Helse- og omsorgsdepartementet. 

Departementet har jobbet med en nasjonal strategi for å bekjempe ensomhet, med spesiell vekt på unge og de eldste. I disse aldersgruppene er det flest ensomme. 

– I denne ble man ikke så mye klokere. Alt fra terapi til sosiale møteplasser og sosiale digitale nettverk har blitt testet. De fleste av tiltakene har vist seg å ha begrenset effekt, sier Hansen til forskning.no.

Ikke bare å føre folk sammen

Hansen mener vi trenger mer forskning på de forebyggende og strukturelle tiltakene. Han mener de har større effekt enn å behandle ensomheten som allerede finnes.

– Kort fortalt: Det er ikke så enkelt som å føre folk sammen, så slutter de å være ensomme, sier Hansen. 

Han tror ikke på noen rask og enkel løsning på problemet, men har troen på økt oppmerksomhet om de skadelige sidene ved sosiale medier blant unge. 

– Aldersgrenser på Snapchat og sosiale medier kan være en god ting. Man kan prøve å utsette det lengst mulig, mener han. 

– Skeptisk til å sykeliggjøre problemer vi alle har

Thomas Hansen er skeptisk til ideen om ensomhet som en egen diagnose på linje med angst og depresjon. 

– Jeg er skeptisk til å sykeliggjøre problemer som vi alle har. Når jeg tenker på ensomhet, tenker jeg på det som noe annet enn en psykisk diagnose. 

– Samtidig vet vi at kronisk ensomhet er forbundet med økt risiko for en rekke fysiske og psykiske helseproblemer, så det er viktig å ta det alvorlig, presiserer Hansen. 

Han mener vi ikke bør sette en diagnose på normale og forbigående vansker. Mange unge snakker om at de er deprimerte eller har angst uten at de har fått stilt diagnosen, sier Hansen. 

Han sier vi i utgangspunktet er utstyrt med angst og negative følelser av en grunn. 

– Særlig historisk, men også i dag har de viktige menneskelige funksjoner. Men over en viss varighet og alvorlighetsgrad blir det alvorlig, sier han. 

Bedre sosiale bånd med fast jobb?

Unge bærer størst ensomhetsbyrde i Storbritannia, skal vi tro forskerne Julia Morgan og Vincent La Placa. De skrev i desember 2023 et innlegg om dette i The Conversation. 

Sosiale medier har vist seg å påvirke relasjonene våre til andre mennesker, skriver de. 

Forskerne nevner også at flere unge er uten fast jobb og skifter arbeidsplass oftere. De mener at det å ha en fast jobb kan gjøre det enklere å danne vennskap. 

De mener det er viktig at samfunnet anser ensomhet som en epidemi, ikke som en personlig feil. 

Morgan og La Placa mener også det er viktig å få hjelp når ensomheten tar overhånd. Akkurat det kan føles vanskeligere enn det burde, skriver forskerne. 

– Kanskje på grunn av den feilaktige ideen om at dette er noe som rammer eldre mennesker, ikke unge. 

– Det er ikke uvanlig å føle skam eller frykt for å bli latterliggjort eller klandret for å føle seg ensom, legger de til. 

For opptatt av symptomene? 

– Ved å snakke om ensomhet som et virus eller en epidemi, sykeliggjør vi det, mener professor Fay Bound Alberti. Hun skrev et innlegg i The Conversation i 2019. Hun mente det var en tendens til at følelser blir sett på som mentale helseproblemer. 

Det er for stor oppmerksomhet på symptomer og ikke årsaker, mente hun. 

Hun tilskriver mye av ensomheten i verden i dag til ideene våre om samfunnet vi lever i. Vi har en overbevisning om at mennesker i utgangspunktet er individer helt adskilt fra hverandre og unike, mener hun. 

Videre hevder Alberti at ensomhet er mer enn én ting og at vi har lett for å glemme det. For eksempel nevner hun hvordan en alenemor i en matkø føler seg ensom på en helt annen måte enn en gammel mann som har mistet alle vennene sine. 

En tenåring som har et rikt sosialt liv på nett, men ikke har så mange vennskap utenom skjermen, vil også være helt annerledes fra alenemoren og den gamle mannen.

Kanskje gjør vi allerede noe riktig. Thomas Hansen forteller at de siste tallene fra Ungdata kan tyde på at trenden har snudd i Norge.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse: 

Parlikar, Nayan., Kvaløy, Kirsti., Strand, Linn Beate., Espnes, Geir Arild og Moksnes, Unni Karin. (2023). Loneliness in the Norwegian adolescent population: prevalence trends and relations to mental and self-rated health. BMC Psychiatry.

LES OGSÅ

Følelsen av å ikke ha noen verdi er viktigste årsak til depresjon, mener forskere

Å være ensom og ulykkelig like farlig som å røyke