Omid V. Ebrahimi har ledet studien som peker på årsaker til depresjon.
Omid V. Ebrahimi har ledet studien som peker på årsaker til depresjon.

Følelsen av å ikke ha noen verdi er viktigste årsak til depresjon, mener forskere

Kjenner du på følelsen av at du ikke har noen verdi? En stor norsk studie peker nå på dette som den kanskje aller viktigste driveren og årsaken til forverring av en depresjon.

Nedstemthet. Dårlig søvn. Svekket konsentrasjon. Mangel på glede, initiativ og interesse.

En depressiv tilstand kan ha mange uttrykk og kan utvikle seg forskjellig fra person til person.

Men ikke alle symptomene gir like stor risiko for å utvikle en depressiv tilstand. Eller forverre den.

Det har forskere ved Modum Bad og Universitetet i Oslo (UiO) kommet fram til i en ny studie.

De mener nå å kunne fortelle oss hva som mest driver fram lidelsen. Og de vet mer om tegnene på at en depresjon forverres.

Store datamengder om følelser

Studien tok utgangspunkt i rundt 1.700 voksne mennesker. De ble tett fulgt av forskere i 40 dager under pandemien.

Hver dag fortalte deltakerne til forskerne hvordan de følte seg. Sånn satt forskerne igjen med til sammen nærmere 70.000 observasjoner om deres symptomer, følelser og tankeprosesser.

Når alle disse observasjonene ble lagt sammen, oppdaget forskerne hva som i størst grad påvirket det å utvikle og bli værende i en depressiv tilstand.

Føler at du ikke er noe verdt

– Vi finner at den vonde følelsen av å være verdiløs over tid er blant de mest sentrale symptomene som driver frem en depressiv tilstand. Det samme gjelder følelsen av energiløshet.

På den andre siden er symptomer som nedstemthet og tapt interesse symptomer som først kommer senere.

– De blir i større grad drevet av heller enn å drive frem andre depressive plager.

Dette forteller Omid V. Ebrahimi til forskning.no.

Han er psykolog og forsker og har ledet studien. Forskerne Asle Hoffart og Sverre Urnes Johnson ved Universitetet i Oslo og Modum Bad har også bidratt.

Forskerne Sverre Urnes Johnson (fra venstre), Asle Hoffart og Omid V. Ebrahimi står bak studien.
Forskerne Sverre Urnes Johnson (fra venstre), Asle Hoffart og Omid V. Ebrahimi står bak studien.

Nedstemthet kommer ikke først

Flere tidligere studier har landet på at grubling er den viktigste mekanismen bak vedlikeholdelse av depressive tilstander.Vi finner at grubling tvert imot er noe som settes i gang av andre prosesser, som for eksempel lært hjelpeløshet.

Omid Ebrahimi

I denne studien har forskerne brukt en metode som gjør at de kan sammenlikne effekten av flere prosesser psykologer vet kan sette i gang en depressiv tilstand.

Dette har satt dem i stand til å oppdage hvilke symptomer som kommer først i en slik tilstand – og hvilke som kommer senere.

Forskerne vet også mer om hvilke symptomer som har størst sammenheng med spesifikke depressive plager.

Resultatene kan gi en pekepinn på hva som er viktigst å fokusere på i behandlingen, mener Ebrahimi.

Å føle seg nedstemt og å tape interesse og glede er for eksempel typiske kjennetegn ved en depresjon.

Men det å føle seg nedstemt kommer etter følelsen av å være verdiløs, ser forskerne nå. Den kommer ikke før.

Det kan gi en pekepinn på at det kan være viktig for psykologer og andre behandlere å først ta tak i opplevelsen av verdiløshet, fordi dette ofte vil forsterke en persons nedstemthet og etter hvert gjøre personen stadig mer deprimert.

Det ene kan føre til det andre

Psykologiske plager eller symptomer bygger på hverandre. De kan forsterke hverandre.

Forskerne har i denne studien forsøkt å finne ut hvordan disse tingene henger sammen. Slik kan de også si noe om hva som gjør noen av oss mer sårbare for å utvikle en depresjon.

Ebrahimi mener at dette er en litt annerledes måte å studere depresjon på enn det andre forskere har gjort tidligere.

– De fleste andre studier ser på depresjon som ett fenomen som gir opphav til symptomene. Vi ser på depresjon som en prosess. Symptomer vever seg sammen og utvikler seg til et større problem over tid. Til slutt kan det bli en depressiv tilstand.

Tre sentrale prosesser

I studien har forskerne tatt for seg tre tegn på depressive tilstander. Alle tre er godt kjent fra tidligere forskning.

Grubling er den første. Dette handler om at du stadig repeterer negative tanker oppe i hodet.

Lært hjelpeløshet

Knyttes gjerne til barn. Voksne kan gjennom holdninger og reaksjoner lære et barn at dets handlinger i liten eller ingen grad har betydning for hvordan det skal oppnå velvære og trivsel.

Barnet læres opp til å tenke at alle forsøk på å endre ens egen situasjon mislykkes.

Et eksempel: En hund varsles med et blinkende lys om at det kommer et ubehagelig elektrisk støt. Den vil raskt lære å bevege seg over i en sikker del av eksperimentburet. Hunden lærer altså å gjøre noe for å unnslippe ubehaget.

Hvis hunden før slik læring får elektriske støt som den ikke kan unngå, hemmes den senere i læringen. Hunden har lært at handling ikke gjør noe fra eller til.

Hos voksne kan lært hjelpeløshet gjøre at en person lett forblir passiv i situasjoner hvor noe kan gjøres. I stedet kan personen reagere med depressive symptomer.

Kilde: SNL

Regulering av følelser er det andre. Det handler om at vi alle, bevisst eller ubevisst, bruker ulike strategier for å ta tak i følelser som ubehag, rastløshet, kjedsomhet, tristhet, irritasjon, savn, stress og angst. Her er svekket evne til regulering viktig.

Lært hjelpeløshet er den tredje prosessen forskerne har sett på. Dette er en psykologisk tilstand hvor man føler at man ikke har påvirkningskraft på sitt miljø, liv eller problemene sine. Du tenker at det ikke er noen vits i å gjøre noe fordi du likevel ikke kan gjøre noe med situasjonen.

Grubling mindre viktig enn antatt

Forskerne slår i denne studien fast at «lært hjelpeløshet» er den aktive pådriveren for å sette i gang og vedlikeholde langvarige depressive plager.

Lært hjelpeløshet var blant annet sentralt i å sette i gang de depressive symptomene verdiløshet og nedstemthet.

Dette funnet står i kontrast til funn i tidligere forskning.

– Flere tidligere studier har landet på at grubling er den viktigste mekanismen bak vedlikeholdelse av depressive tilstander, forteller Ebrahimi.

Betydning for behandling

– Vi finner at grubling tvert imot er noe som settes i gang av andre prosesser, som for eksempel lært hjelpeløshet. Man utvikler en tilstand hvor man opplever å ha liten påvirkningskraft på situasjonen sin, før dette deretter setter i gang repeterende negative tankemønstre.

Lært hjelpeløshet hadde også direkte sammenheng med depressive symptomer, noe som ikke var tilfelle for grubling.

Rekkefølgen på ulike prosessene og symptomene har stor betydning i forståelsen av hvordan depressive tilstander oppstår og hvordan man burde gå frem i å behandle dem.

Følg med på utviklingen

Lever du sammen med en person som er i ferd med å utvikle en depresjon, er det viktig å følge med på hva vedkommende sier om sine egne følelser, mener Ebrahimi.

– Personer som over lengre tidsperioder opplever sterk verdiløshet og energiløshet, viser symptomer som sterkere er forbundet med å være på vei inn i en mer varig depressiv tilstand.

Har vedkommende problemer med å kontrollere følelsene sine, for eksempel irritasjon, kan det være en indikasjon på at de depressive symptomene er i ferd med å forverre seg, forteller forskeren.

Flere fikk depressive plager under pandemien

Studien ble gjort mens covid-19 herjet som verst. Dette var en periode da flere opplevde psykiske helseplager, viser tidligere forskning.

I en norsk studie fra 2021 som de samme forskerne har gjort, fant de en betydelig midlertidig økning i symptomer på depresjon, ensomhet og angst i befolkningen under pandemiens mest intensive perioder.

For de fleste gikk disse symptomene heldigvis ned igjen da pandemitiltakene ble fjernet og samfunnet nærmet seg førpandemiske tider. Men dessverre var det også en mindre gruppe som viste langvarige plager, sier Ebrahimi.

Hva betyr pandemien for resultatene?

At denne nye studien ble gjort under pandemien, er ikke tilfeldig, forteller forskeren.

– Vi ønsket å benytte pandemien som en periode hvor flere kjente på slike problemer. Dermed kunne vi i større grad få innsikt i hvilke prosesser som ser ut til å oppstå samtidig og aktualisere seg i aktiveringen av en depressiv tilstand.

Men pandemien var også en periode da hverdagslivet var annerledes. Dette kan ha preget resultatene, mener forskeren.

– Vi vil nå se på om den spesielle konteksten har hatt noe å si for de sammenhengene vi fant. Dette er vi nå i gang med å samle data på, forteller forskeren.

Spennende og viktig arbeid

Catharina Elisabeth Arfwedson Wang er professor i klinisk psykologi ved UiT, Norges Arktiske Universitet. Hun har selv forsket på depresjon i snart 30 år.

Catharina Elisabeth Arfwedson Wang mener at funnene i studien vil kunne påvirke hvordan psykologer tenker om behandling. Hun tror det kan hjelpe dem til å i større grad skreddersy terapien til den enkelte pasient.
Catharina Elisabeth Arfwedson Wang mener at funnene i studien vil kunne påvirke hvordan psykologer tenker om behandling. Hun tror det kan hjelpe dem til å i større grad skreddersy terapien til den enkelte pasient.

Wang har lest den nye studien. Hun synes det er interessant at forskerne har vendt blikket inn i de negative sirklene man kommer inn i når en depresjon utvikler seg og som kan lede til alvorlig sykdom.

– Vi har visst mye om symptomene ved depresjon, men ikke så mye om hvordan disse symptomene påvirker hverandre, sier hun.

Hun mener at forskerne har gjort et spennende og viktig arbeid ved å forsøke å forklare den indre dynamikken i depresjon.

– Disse forskerne har spisskompetanse på depresjon. De har brukt en ny type statistiske metoder og tilnærminger i denne studien, som både er krevende og omfattende. Det er ikke enkelt å få så mange til å svare på så mange spørsmål over lang tid, sier hun.

Sier lite om behandling

Wang mener at det svakeste ved artikkelen er at forskerne sier lite om hva funnene deres har å si for behandling av personer med depresjon.

– Dette er selvsagt grunnforskning. Men funnene vil nok kunne påvirke hvordan vi tenker om behandling. Jeg tror det kan hjelpe oss til å i større grad skreddersy terapiene når vi vet mer om hva som er det viktigste å jobbe med for hver enkelt person.

Bekreftelse på at ytre faktorer betyr mye

Wang mener at studien bekreftet at det er viktig å tenke på de ytre faktorene som kan sette i gang depresjon. At samfunnet rundt oss har stor betydning for psykisk helse.

– Å ha en opplevelse av kontroll over sitt eget liv – alt fra økonomi til klima – og ikke føle seg hjelpeløs og ensom, er svært viktig for å motvirke nedstemthet og depresjon.

Kilde:

Omid V. Ebrahimi m.fl: Within- and across-day patterns of interplay between depressive symptoms and related psychopathological processes: a dynamic network approach during the COVID-19 pandemic, BMC Medicine, november 2021

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS