Samhandling gir bedre behandling

Når fastleger og spesialisthelsetjenesten samarbeider om faglige og organisatoriske tiltak, blir pasienter med alvorlige psykiske lidelser bedre.

Publisert

Dette viser en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

- Samhandlingen har positiv effekt på pasientenes sykdomsforløp og på kvaliteten av behandlingen, sier forsker Krystyna Hviding.

Pasienter opplever at symptomene blir bedre og at sykdommen går tilbake. Når samhandlingen går på skinner, etterlever pasientene også behandlingen i større grad.

Bruker både kommune- og spesialisthelsetjeneste

I takt med at psykiatritjenesten i kommunene bygges ut og antall sykehusplasser reduseres, behandles stadig flere pasienter med alvorlige psykiske lidelser i kommunehelsetjenesten.

Dette skaper utfordringer for helsetjenesten fordi disse pasientene ofte er brukere av både kommunehelsetjenester og spesialisthelsetjenester.

Samhandling mellom nivåene er en forutsetning for at de skal få et helhetlig behandlingstilbud.

Pasientene må følges aktivt opp for at de skal etterleve behandlingen de får, og for at helsetjenesten skal fange opp mulige bivirkninger av behandlingen.

I tillegg er det en utfordring å sikre kontinuitet og koordinering av tjenester mellom nivåer og profesjoner.

Depresjon og angst

Ni systematiske oversikter og ti enkeltstudier fra internasjonale databaser er inkludert i kunnskapsoppsummeringen fra Kunnskapssenteret. De fleste studiene var utført i USA i klinikker finansiert av store helseorganisasjoner. Ingen av studiene var norske.

Krystyna Hviding, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Foto: Kunnskapssenteret)
Krystyna Hviding, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Foto: Kunnskapssenteret)

Populasjonen bestod hovedsakelig av pasienter mellom 18 og 60 år med alvorlig psykisk lidelse, vanligvis depresjon, eller angst og depresjon.

Studiene inkluderte også pasienter med moderat grad av psykisk lidelse.

Opplæring av leger

Forskerne har vurdert faglige og organisatoriske tiltak, hver for seg og i kombinasjon.

Faglige tiltak kan være kompetanseheving, for eksempel at fastleger får opplæring i diagnostikk av depresjon.

Organisatoriske tiltak kan for eksempel være samlokalisering av spesialisthelsetjeneste og allmennpraksis, eller rutiner for tilbakemelding og oppfølging av pasienter.

Forskerne kan ikke fastslå hvilke sammensatte tiltak som er har best effekt.

Forankring viktig for effekten

For at samhandlingstiltakene skal være effektive, er det viktig at de er forankret organisatorisk på alle nivåer i helsetjenesten.

- Fokus på helhetlige pasientforløp, aktiv oppfølging av pasienten og gode rutiner for tilbakemelding til lege, synes også å ha betydning for god effekt. Likeledes at så vel lege som pasient får opplæring, kommenterer Hviding.

Samhandling koster mer

Helseøkonomiske analyser tyder på at samhandlingstiltak krever flere ressurser, og øker kostnadene for helsetjenesten.

Økt bruk av helsetjenester i allmennpraksis og økt forskrivning av legemidler var ofte ledsaget av mindre bruk av spesialisthelsetjenester, men de totale kostnadene for helsetjenesten økte.

De helseøkonomiske analysene var utført fra helsetjenestens perspektiv, og ikke fra et samfunnsperspektiv. Analysene er gjort på studier utført i USA.

Overførbart til norske forhold?

- Hvorvidt resultatene kan overføres til norske forhold, må vurderes for hvert enkelt tiltak, kommenterer forsker Krystyna Hviding i Kunnskapssenteret.

- Fremtidig forskning bør rette seg mot overføringsverdi av utenlandske modeller til norsk helsetjeneste, og til langtidseffekter av ulike samhandlingstiltak, tilføyer hun.

Rapporten finner du på Kunnskapssenterets hjemmesider