Gruppen ledes av professor og hjerneforsker Kenneth Hugdahl ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
“Hearing voices” har fått tildelt 20 millioner kroner fra Det europeiske forskningsrådets (ERC) Advanced Grant.
Rundt fem prosent av oss hører stemmer i hodet, selv om vi ellers er friske.
Kunnskap om denne gruppen kan hjelpe syke som hører stemmer, de schizofrene.
I en femårsperiode har en forskergruppe på Universitetet i Bergen studert hvilke biologiske prosesser i hjernen som forårsaker stemmehøring.
Forskerne har funnet ut at hørselsområdet i hjernen til friske som hører stemmer, reagerer mindre på stimuli utenfra enn hos de som ikke hører stemmer.
Det har de friske stemmehørere til felles med schizofrene, som også har hørselsområder som reagerer mindre på stimuli utenifra.
Men det er en viktig forskjell på de friske og syke stemmehørerne. Mens de med schizofreni har nedsatt evne til å regulere hørselsområdet med fornuften, klarer de friske det.
– De friske som hører stemmer klarer å rette oppmerksomheten utover på grunn av denne kontrollen. Det skiller dem fra de schizofrene, som på grunn av den nedsatte evnen til å regulere hørselsområdet, har en tendens til å rette mye av oppmerksomheten innover, sier forsker Kristiina Kompus.
– Med disse funnene har vi kommet ett skritt nærmere i å skjønne hva som ligger bak hallusinasjonene og hvorfor de blir problem for noen og ikke for andre, legger forskeren til.
Kompus ønsker å gjøre videre undersøkelser på hjernestrukturen til de som har hørselshallusinasjoner.
– Vi vil spesielt se på nettverket i hjernen som bearbeider stemmer som kommer fra utsiden. På den måten håper vi å finne ut om stemmehallusinasjonene oppstår i de samme hjernestrukturene hvor vi oppfatter stemmer utenifra.
– Vi ønsker også å finne ut om stemmehøringen er genetisk, sier Kompus.