Schizofreni er en mental lidelse som rammer om lag én prosent av befolkningen og som er karakterisert av psykotiske trekk som vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser. Lidelsen medfører som regel både sosiale og yrkesmessige problemer, svekket helse, økt selvmordsrate og nedsatt levealder.

Forskere på mange ulike fagfelt har undret seg over at en så skadelig lidelse har fulgt menneskene gjennom hele vår kjente historie, tatt i betraktning at mennesker med schizofreni er mindre fruktbare enn friske mennesker. Man skulle jo da tro at lidelsen gradvis ble drevet tilbake på grunn av den naturlige evolusjonen.

Et biprodukt

Men det har ikke skjedd. Forekomsten av schizofreni ser i stedet ut til å ha vært nokså stabil.

Flere forskere har derfor foreslått at lidelsen er et biprodukt av menneskehjernens utvikling. Denne teorien går ut på at et menneske med en mer kompleks og kognitivt sterkere hjerne vil ha en fordel i evolusjonen. Men jo mer typisk menneske du er, desto større er sannsynligheten for at du har gener som øker risikoen for schizofreni. Schizofrenien følger med, omtrent som nissen på lasset.

Stipendiaten Saurabh Srinivasan og postdoktoren Francesco Bettella ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (Norment) la i oktober 2015 fram resultater som støtter den hypotesen.

Data-analyser viser sammenhengen

– Vi har analysert offentlig tilgjengelige data om den genetiske utviklingen hos mennesker, helt tilbake til neandertalerne. Vi ser klart at de genvariantene som øker risikoen for schizofreni er mer utbredt i de delene av genomet som kan ha gjennomgått positiv seleksjon hos moderne mennesker. Funnene våre styrker teorien om at menneskehjernen i dag har utviklet seg til et kompromiss mellom utviklingen av språk, kreativ tenkning og kognitive evner på den ene siden, med schizofreni som en medfølgende risiko på den andre siden, forteller Francesco Bettella.

– Vi har med andre ord påvist at flere potensielle schizofreni-risikofaktorer har utviklet seg etter at mennesket utviklet seg vekk fra neandertalerne. Det betyr ikke at neandertalerne ikke kunne rammes av mentale lidelser: Det vet vi for så vidt ingenting om, tilføyer Saurabh Srinivasan.

De to forskerne mottok 2. februar Norges forskningsråds pris for beste vitenskapelige artikkel om psykisk helse i 2015. 

Referanse: 

Saurabh Srinivasan, Francesco Bettella et al.: Genetic Markers of Human Evolution Are Enriched in Schizophrenia. Biological Psychiatry, 21 October 2015. Sammendrag.