Kvalme og redde under lupen

Opptil to av ti gravide har alvorlig angst eller frykt for å føde, mens en av hundre er så kvalme at de må legges inn på sykehus. Dette vil forskere nå se nærmere på.

Publisert
Angst under svangerskapet har blitt knyttet til en rekke negative følger.
Angst under svangerskapet har blitt knyttet til en rekke negative følger.

– Det ser ut til å være en epidemi av fødselsangst i den vestlige verden, sier Malin Eberhard-Gran, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Hun er prosjektleder for ett av de to prosjektene som fikk tildelt midler fra Forskningsrådets satsing Kvinners helse for 2009.

Per Magnus, divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet, leder det andre prosjektet som tar for seg en tilstand kalt hyperemesis gravidarum, og som rammer omtrent en prosent av alle gravide.

– De blir så kvalme og kaster opp så mye at de må legges inn på sykehus for å få intravenøs væske og vitamintilskudd. Tilstanden er potensielt dødelig dersom kvinnene ikke får riktig behandling, og er den hyppigste årsaken til innleggelse på sykehus i begynnelsen av svangerskapet, forklarer Magnus.

Flere keisersnitt

Eberhard-Grans studie har som mål å inkludere 3000 kvinner ved Akershus universitetssykehus. Inkluderingen begynte like før jul, og analysene av materialet starter etter planen neste vår.

Studien vil bli den hittil største som tar for seg risikofaktorer og konsekvenser av fødselsangst.

– Stadig flere kvinner ønsker keisersnitt på grunn av uro eller frykt for å føde. Dette er uheldig både fordi keisersnitt er forbundet med større risiko for den fødende kvinnen enn vaginal fødsel, og fordi det krever store ressurser på sykehusene, påpeker Eberhard-Gran.

Angst under svangerskapet har også blitt knyttet til en rekke negative følger, som tidlig fødsel, økt behov for smertestillende og veksthemming av fosteret.

Som tannlegeskrekk

Malin Eberhard-Gran.
Malin Eberhard-Gran.

– Til tross for at kvinners angst for å føde kan ha alvorlige konsekvenser, vet vi fortsatt svært lite om hva det skyldes. Vi trenger også en bedre definisjon på hva fødselsangst egentlig er, forklarer prosjektlederen.

Mange som lider av fødselsangst, kan ofte ikke identifisere noen grunn til den ubehagelige spenningstilstanden de opplever. Noen kjenner angsten som så sterk at de unngår å bli gravide eller krever abort selv om de egentlig ønsker barn.

– På mange måter kan fødselsangst minne om tannlege- eller legeskrekk som en spesifikk fobi, hvor man gjerne unngår det man er redd for, forklarer Eberhard-Gran.

På flere norske sykehus er det opprettet behandlingstiltak som har som formål å bearbeide fødselsangst. Rundt fem–ti prosent av alle fødende i Oslo-området har hatt kontakt med slike behandlingstilbud.

Kosthold og infeksjoner?

Per Magnus håper studien han skal lede, vil kunne gi noen svar som kan gjøre det mulig å forebygge den ekstreme kvalmetilstanden en av hundre gravide opplever. Forsøkene på forklaring gjennom historien har vært mange.

– Hyperemesis gravidarum er en mystisk sykdom som vi ikke forstår årsaken til. Teoriene har gått på alt fra stress, kosthold og miljøfaktorer til at det dreier seg om en bakterie.

– Noen har også ment at kvalmen var uttrykk for psykisk motstand mot graviditeten, og for noen tiår siden ble kvinnene i enkelte tilfeller behandlet med isolasjon der de ikke fikk ha besøk av familien, forteller Magnus.

Hypotesene som forskergruppen fra Folkehelseinstituttet skal se nærmere på, dreier seg om kostholdsfaktorer og infeksjoner.

– Å forstå den genetiske bakgrunnen til sykdommen er også viktig for videre grunnleggende medisinsk forskning, påpeker Magnus.

Rammes ofte igjen

Per Magnus.
Per Magnus.

Forskere ved Folkehelseinstituttet har allerede funnet ut at kvinner som rammes under første svangerskap, har langt høyere risiko for å bli rammet igjen.

Andre funn tyder på at etnisk bakgrunn er betydningsfull. Hyppigheten i Norge varierer fra 0,8 til 3,2 prosent, avhengig av mors fødeland. Kvinner med indisk og afrikansk bakgrunn er tre-fire ganger så utsatt som norske kvinner.

– Heldigvis er tilstanden i utgangspunktet godartet, og alt vil gå bra så lenge kvinnene får behandling med intravenøst.

– Kvalmen setter som regel inn i uke fire-fem og er vanligvis borte i uke 20. De fleste vil oppleve tre-fire uker hvor de virkelig er dårlige, forklarer Magnus.

Medisinsk fødselsregister, Tvillingpanelet og Mor og barn-undersøkelsen vil være viktig datamateriale i studien. I tillegg skal en case-control-studie brukes for å se nærmere på effekten av en bestemt bakterie.

Forskerne skal også se på konsekvensene som underernæring tidlig i svangerskapet kan ha for barnets helse ved fødselen og senere.

Lenke:

Forskningsrådets program: Kvinners helse (KVINNEHELSE)