Det er vel knapt noen nyhet at misbruk i barndommen kan endre et menneskes reaksjoner for resten av livet. Men nå er vi kommet et skritt nærmere en forståelse av mekanismene bak slike forandringer, melder Nature News.

Det er Michael Meaney og kollegaene ved McGill University i Montreal som har undersøkt saken. De tok utgangspunkt i tidligere forskning som antyder at rotteunger som blir utsatt for stress og forsømmelse får varige endringer i DNAet sitt.

Et av de store spørsmålene var om en slik sammenheng også eksisterer hos mennesker.

For å finne ut mer om saken, undersøkte forskerne 36 hjerner: 12 hjerner fra selvmordsofre som hadde opplevd misbruk i barndommen, 12 hjerner fra selvmordsofre uten noen fortid med misbruk og 12 hjerner fra mennesker som hadde lidd en plutselig død på grunn av andre årsaker.

Det viste seg at de som hadde opplevd misbruk faktisk hadde DNA-endringer som minnet om forandringene hos rottene. De andre hjernene viste ikke noe slikt mønster.

Gen og stress

Det hele dreier seg om genet NR3C1, skriver Nature.

NR3C1 lager et spesielt protein i nerveceller som reagerer på hormonene glucocorticoider. Tidligere resultater har antydet at dårlig respons på slike hormoner er knyttet til økt stress.

Forandringen hos menneskene som hadde blitt misbrukt som barn, ser ut til å dempe NR3C1s proteinproduksjonsaktivitet, mener forskerne. Det gjør antageligvis at nervecellene får lavere evne til å reagere på glucocorticoider, som igjen påvirker reaksjonen på stress.

Forskerne vet enda ikke om slike endringer i DNAet også kan skje hos mennesker som opplever traumer i voksen alder.

De har heller ikke undersøkt hva slags effekt slike forandringer kan ha på eggceller og sædceller, men forskerne tror det er lite sannsynlig at genforandringene blir overført til neste generasjon.

Dessuten er det viktig å huske at selv langvarig endringer i DNAet ikke trenger å være permanente, mener psykolog Joan Kaufman ved Yale School of Medicine i Connecticut.

- Langtidseffektene av tidlig misbruk er ikke uunngåelige, og jo mer vi forstår av risikomekanismene, jo mer kan vi tenke ut behandling, sier hun til Nature News.

Kjemi og psykoterapi

Det kan være flere måter å reversere de uheldige endringene i genene, tror forskeren.

Rottestudier antyder allerede at behandling med spesielle kjemiske stoffer som kan fjerne forandringene, får dyras stressrespons tilbake til normalen.

Og dessuten er det ikke sikkert at kjemi er den eneste løsningen på de fysiske forandringene.

- Det at det er snakk om en biologisk effekt, trenger ikke det å bety at du bare kan gripe inn med medisiner, sier Kaufman.

Andre undersøkelser har for eksempel vist at psykoterapi kan lage fysiske endringer i hjernen, mener forskerne, og resonnerer:

Hvis én sosial hendelse skaffet deg trøbbel i utgangspunktet, kan vel en annen sosial hendelse få deg ut av det?

Muligheten er absolutt til stede.

Referanse:

P. O. McGowan et al., Epigenetic regulation of the glucocorticoid receptor in human brain associates with childhood abuse, Nature Neuroscience, 22. februar 2009.

Lenke:

Nature News: Child abuse leaves lasting ‘scars’ on DNA