Mellom tre og fem prosent av barn og unge i Norge under 18 år har ADHD, ifølge Helsenorge.no.

ADHD gir ulike utslag for de barna som er rammet, men symptomer som uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet er vanlig.

Å leve i en familie med barn som har ADHD, kan sammenlignes med å konstant balansere på et vindsurfebrett. Det er krevende og uforutsigbart.

Barna sliter med å forstå og bli forstått av omgivelsene mens foreldrene ofte blir mistrodd av andre foreldre, familie og lærere. Også innad i familien er livet utfordrende ettersom mennesker med ADHD har vansker med å regulere følelser, opprettholde oppmerksomhet og impulskontroll.

Hele familien blir påvirket av ADHD.

Kan føle seg hjelpeløse

Hvis foreldrene også selv har ADHD, kan det bli ekstra utfordrende for familien.

Førsteamanuensis Øyfrid Larsen Moen ved NTNU har gjort en kvantitativ studie der hun har undersøkt hvordan familier med et barn som har ADHD, fungerer.

264 foreldre som har barn med ADHD, er med i studien. 40 av disse foreldrene har selv ADHD.

Foreldre som selv har ADHD, synes det er vanskeligere å fungere godt som en familie enn foreldrene uten ADHD. De rapporterer om dårligere psykisk helse og skårer lavere på livskvalitet enn de andre foreldrene.

En far med ADHD forteller i en kvalitativ studie som Moen har gjort tidligere, at det er vanskelig å overse de mindre viktige kampene:

«Jeg klarte ikke å overse noe. Jeg smalt ut i sinne for selv de minste ting»

Livet oppleves mindre meningsfullt

Når foreldrene har ADHD, har de større problemer med å snakke sammen og håndtere følelser seg imellom i familien. De sier at det er vanskeligere å løse problemer og mestre vanskelige hendelser i livet. De sliter med å gjøre familielivet forutsigbart og kan føle seg hjelpeløse i hverdagen.

Foreldre med ADHD rapporterer også at livet kan være mindre meningsfylt.

De opplever også mindre støtte og integrering i familien og i samfunnet.

Hva hjelper ADHD-familiene?

Moen mener mer oppfølging av ADHD-familiene er nødvendig.

– Disse familiene trenger ekstra oppfølging. Det hjelper ikke å bare se på tiltak rettet mot barnet. De må få veiledning som familie og sees på som en helhet. Fagpersoner i kommunen kan gjennom veiledning bistå familiene i å fokusere på hva som fungerer og ikke fungerer, og veilede dem i å lage seg mestringsstrategier, sier Moen.

I en av kvalitativ studie forteller en mor med ADHD at hun har funnet seg noen mestringsstrategier:

«Jeg er utrolig strukturert, barna mine synes jeg er veldig streng»

– Struktur og forutsigbarhet er utrolig viktig for barn med ADHD. Da er det jo også det for foreldre med ADHD, forklarer Moen.

Må utvide verktøykassa

Hun mener at verktøykassa til foreldre med ADHD ikke passer helt til utfordringene som følger et barn med ADHD.

– Det hjelper lite å sette inn tiltak for bare barnet hvis vi ikke ser på helheten og familiefunksjonen. Foreldrene får ikke alltid hjelpen de oppfatter at de trenger. Foreldrene må bli tatt på alvor, og tiltakene og kontinuiteten må opprettholdes. Det er også svært viktig å jobbe i tverrfaglige team som involverer både kommuner og spesialisthelsetjenesten sier Moen.

– Det positive er at verktøykassa til disse foreldrene kan oppdateres og utvides med god oppfølging, understreker hun. 

Referanse: 

Øyfrid Larsen Moen, mfl. Family Functioning, Psychological Distress, and Well-Being in Parents with a Child Having ADHD, SAGE Open, januar-mars 2016, DOI: 10.1177/2158244015626767.