Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer

Små barn, store problemer

Sju prosent av norske førskolebarn har psykiske lidelser. Det er langt færre enn i USA – men likevel viktig å gripe fatt i tidlig.
11.2 2012 05:00


Også førskolebarn kan lide av angst og depresjon.

Resultatene fra undersøkelsen Tidlig Trygg i Trondheim viser at 7,1 prosent av deltakerne ble klassifisert med ulike psykiske lidelser.

De vanligste er ADHD, alvorlige atferdsvansker, angst og depresjon – mens tvangslidelser, posttraumatisk stressyndrom, mani og Asperger er svært sjeldne i denne aldergruppen.

Tidlig Trygg i Trondheim er verdens største undersøkelse av sitt slag. Den tar for seg psykisk helse hos førskolebarn og omfatter hele 1000 deltakere som var fire år gamle i 2006, og som skal følges helt til voksen alder.

Flere i USA

Tilsvarende tall fra undersøkelser i USA ligger mellom 14 og 24 prosent.

– Mye av behandlingen og utvikling av hjelpeapparatet for førskolebarn er basert på forskningsfunn fra USA. Derfor er denne studien så viktig for Norge og Europa, sier Lars Wichstrøm fra NTNU.

Han er prosjektleder for studien Tidlig Trygg i Trondheim.

– Forskere fra andre land synes det er svært interessant at førskolebarn i Norge har en mindre andel psykiske problemer enn i USA, sier Turid Suzanne Berg-Nielsen fra NTNU.

Bør behandles tidlig

Undersøkelsen viser at forekomsten av psykiske lidelser hos førskolebarn er nesten like hyppig som hos skolebarn og ungdommer i tilsvarende undersøkelser.

– Førskolebarn får langt sjeldnere hjelp for sine vansker enn det eldre barn får. Men andre undersøkelser av eldre barn tyder på at vanskene startet i førskolealder for mange av dem, sier Wichstrøm.

– Det er ikke slik at vansker i førskolealder alltid går over av seg selv, selv om en del heldigvis gjør det. Ved å oppdage problemene på et tidlig stadium, før de har vokst seg større og blir vanskeligere å behandle, kan vi gi mange barn og familier en lettere hverdag, mener Wichstrøm.

– Nettopp fordi barn ikke er ferdig ”støpt” fra begynnelsen, kan de komme inn i gode spor, sier Berg-Nielsen.

– Vi vet også at jo yngre barn er, desto mer ”formbare” er de. Det er derfor viktig at man oppdager problemer tidlig slik at barna kan få all den støtte og hjelp de trenger for at de kan blomstre, understreker hun.

To foreldre er best

Studien viste at førskolebarn som ikke bodde med begge sine biologiske foreldre, hadde dobbelt så høy risiko for psykiske problemer.

– Vi har ikke undersøkt hvorfor det er en slik sammenheng, og kan derfor bare spekulere, sier Wichstrøm.

– Skilsmisse fører til en rekke omveltninger i barns liv, slik som flytting og redusert økonomi. Dette kan være noe av forklaringen. I tillegg er det en grunn til at folk går fra hverandre, ikke minst konflikter foreldrene imellom eller mangel på intimitet. Slike forhold kan kanskje føre til vansker i foreldrerollen.

Han understreker at de ikke har vist at psykiske lidelser er et resultat av skilsmisse. Forskerne kan ikke vite hvordan barna ville ha hatt det dersom foreldrene ikke gikk fra hverandre.

– Uansett er det viktig å være klar over at også små barn kan blir påvirket av samlivsbrudd. Det er derfor viktig å ivareta barnas behov i en slik prosess, sier Wichstrøm.

Lav utdanning – høyere risiko

Studien viste også at førskolebarn med lavt utdannede foreldre med hadde dobbelt så høy risiko for psykiske lidelser.

Tidligere studier har vist sammenheng mellom eldre barns psykiske helse og foreldrenes sosiale status.

– Det nye i vår studie er at dette vises i så tidlig alder, og at forskjellene er såpass store, sier Wichstrøm.

Hjelp å få

De familiene i studien som ønsket hjelp, fikk tilbud om videreformidling til de hjelpetiltakene som finnes i kommunen.

Den kommunale helsetjenesten kan gi råd i første omgang, gjennom helsesøster, fastlege eller Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

Dersom problemene er spesielt store, eller ikke slik hjelp fører fram, blir den såkalte andrelinjetjenesten rette instans. Det er barne- og ungdomspsykiatrien.

– Det finnes behandlingsmetoder med gode resultater også for førskolebarn. Dette gjelder spesielt atferdsvansker, som det er forsket mest på. Men det er også hjelp å få for angst, sier Wichstrøm.

Men han understreker at ingen behandlingsmetode for yngre barn har noen effekt hvis ikke foreldrene er med.

– Foreldre til barn som sliter, trenger også mye støtte og ofte få gjenvunnet troen på seg selv som foreldre, mener Berg-Nielsen.

Referanse:

Wichstrøm, Berg-Nielsen m.fl.: Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers, Journal of Child Psychology and Psychiatry, published online Dec 29 2011, doi: 10.1111/j.1469-7610.2011.02514.x.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.