Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Mange mødre har dårlig samvittighet for at de sender barna sine i barnehage når svangerskapspermisjonen er over. Men de trenger ikke bekymre seg. Barna har godt av å være i barnehage, fastslår Anne Inger Helmen Borge.
Hun er professor i utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo, og var en av foredragsholderne på konferansen Forskning nytter, som nylig ble arrangert i Oslo.
Helmen Borge mener at det som spiller en rolle for psykiske problemer hos småbarn, ikke er hvor de passes på. Det avgjørende er om familien har store, sammensatte psykososiale problemer.
– Mange småbarnsfamilier har slike problemer. For barna i disse familiene vil barnehagen være en beskyttelse, og bidra til å bedre eventuelle psykososiale problemer. Vi har for eksempel sett at barnehage reduserer fysisk aggresjon, sier hun.
Unik svangerskapsordning
Helmen Borge har bidratt i en rekke studier som viser at barn i Norge totalt sett har mindre problemer enn barn i andre land. I Norge har barnehagebarn færre sosiale vansker enn barnehagebarn i både Canada, USA og Storbritannia.
De er mindre aggressive og lei seg, og de er heller ikke så sosialt engstelige eller sosialt uinteresserte.
Men hvorfor er det slik? Det har ikke Helmen Borge noe sikkert svar på, men hun tror den unike svangerskapsordningen i Norge spiller en rolle.
– Studier som viser skadelig effekt av tidlig barnehagestart, er fra land med korte svangerskapspermisjoner.
– Kanskje gir svangerskapspermisjonen et forebyggende grunnlag? Etter åtte måneder sammen med mor, har barnet fått den nødvendige tryggheten og tilknytningen, sier hun.
Andre forklaringer kan ifølge Helmen Borge være at barnehagekvaliteten muligens er høyere enn i andre land, eller at vi har svært høy velferd og lite fattigdom.
Friskere voksne i framtida
Anne Inger Helmen Borge slår et slag for barnehagene. (Foto: Elin Fugelsnes)
Psykologiprofessoren understreker at det finnes en stor «uoppdaget» gruppe som ikke går i barnehage. For eksempel får bare annethvert barn med ikke-etnisk norsk bakgrunn noensinne barnehageerfaring.
– Det snakkes om full barnehagedekning, men vi må huske at det er mange som ikke søker om at barnet skal få plass i barnehage. Dette er ille, da disse familiene og barna ofte har store psykososiale problemer, påpeker Helmen Borge.
Hun mener en stor utfordring for framtida er å sørge for at de som ikke bruker barnehage, begynner å gjøre det. Barnehagene må også sette i verk nødvendige tiltak for å bedre den psykiske helsen til disse risikobarna.
Dersom dette blir gjort, er ikke Helmen Borge i tvil om at det vil ha positiv effekt på neste generasjon voksne.
– Tidlig intervensjon vil føre til både færre lovbrudd og bedre psykisk helse i 2030, når dagens barnehagebarn er voksne, fastslår hun.
