Innagerende betyr det samme som innadvendthet og introverthet, men når innadvendthet blir et atferdsproblem brukes begrepet ”innagerende” i fagspråket.

Spesialpedagog og familieterapeut Ingrid Lund ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Agder, forteller at innagerende atferd kan være like alvorlig som utagerende atferd.

– Innagerende atferd er lite synlig i omgivelsene og derfor mest slitsomt for eleven selv. De som sliter med innagerende atferd blir ikke sett. De lager ikke bråk for de rundt seg som de utagerende gjør.

- Atferden hindrer både læring og sosial kontakt. Her handler det om elever som har en atferd som er aller mest utfordrende for eleven selv, sier Lund.

Læreren er viktig

Lund mener læreren må vise pedagogisk fleksibilitet, kreativitet og være spesielt oppmerksom på denne problematikken. Hennes forskning avdekker at innagerende barn og unge ønsker å bli sett.

Alle de femten intervjuede jentene, som er mellom 14 og 18 år, gir klart uttrykk for at de vil bli sett. De vil ha mer press på seg selv. De ønsker å bli spurt, selv om de gjennom verbal og non-verbal kommunikasjon oppleves som avvisende.

– Jeg mener pedagogens evne til å stå i relasjonen, og ikke ”gi opp” elevene, er veldig viktig her. Mange lærere snakker om knappe ressurser og at de ikke har mulighet til å følge opp disse elevene, men det blir for enkelt. Dette handler vel så mye om holdninger.

- I mitt avhandlingsarbeid var det en lærer som sa: ”Hun får sitte der til hun en dag kommer ut av skallet”. Men det er en del av lærerjobben å se alle. Lærere som ikke makter det, må utvise profesjonalitet gjennom å søke hjelp hos første- eller andrelinjetjenesten, sier Lund.

Årsak: Mobbing

Innagerende atferd har også sammenheng med mobbing. Som en del av avhandlingen skriver Lund en artikkel sammen med mobbeekspert og professor Erling Roland ved Universitetet i Stavanger.

– Mitt arbeid viser at mobbing er en vanlig årsak til den innagerende atferden. Dette oppgir elevene selv i intervjuene. At dette årsaksforholdet var så klart, overrasket meg, sier Lund, som forteller at mobbeforskerne ikke har sett spesielt på denne gruppen tidligere.

Kulturen i klasserommet er også utslagsgivende for utviklingen av innagerende atferd.

– Elevene skal være rause med hverandre og ikke le når andre begår tabber. Vi må ha tydelige voksne som stopper uønsket atferd.

–  Elevene må føle seg trygge i klasserommet. Først når de gjør det, er det lov å forvente noe av dem. Derfor er det viktig å oppdage innagerende atferd tidlig. Det handler om å se den enkelte, sier Lund.

Spør, spør, spør

– Hva kan vi som voksne gjøre for å ”se” innadvendte barn?

– Voksne, enten det er foreldre eller andre omsorgspersoner, må rette særskilt oppmerksomhet mot barn og unge som er tilbaketrukket. Etabler en arena for samarbeid hvor den unge personen kan eksponere seg selv.

– Finn balansen mellom den myke linjen og press. Flere av de innagerende jeg har snakket med sier at ”de voksne må bare spørre og spørre og spørre”, og ikke gi opp, sier Lund.

– Du har bare intervjuet jenter. Er ikke gutter innagerende?

– Jenter i puberteten har i større grad enn gutter en tendens til å vende følelsene innover. Det handler om kjønn og medfødte disposisjoner, men også om kulturelle forventninger.

– Men vi mangler forskning på gutter og innagerende atferd. De guttene som sliter med dette har det ofte verre enn jentene. Det forventes at unge gutter skal vise en mer utadvendt atferd enn jenter, sier Lund.

Hun jobber med en doktoravhandling om unge jenter mellom 14 og 18 år med innagerende atferd.

Avhandlingen drøfter temaene lærerrollen, atferdsproblematikk i skolen og mobbing. Doktorgradsarbeidet bygger på dybdeintervjuer med 15 jenter. Avhandlingen hennes er ferdig om halvannet år.

Les mer:

Ingrid Lund har skrevet boka: ”Hun sitter jo bare der! om innagerende atferd hos barn og unge”, Høyskoleforlaget  2004