På torget i den lille byen Säffle driver Jimmy Jonasson og Thomas Augustsson valgkamp. Jimmy for Sverigedemokraterna og Thomas for Socialdemokraterna. (Foto: Bård Amundsen / forskning.no)
Hvorfor er heltene i den svenske sosialdemokratiske fortellingen blitt til skurker?
Säffle er en av de første svenske byene du kommer til fra Sør-Norge. Her har mange velgere tradisjonelt stemt rødt. Nå blir Sverigedemokratene nokså sikkert største parti.
På torget i Säffle driver elektrikeren Thomas Augustsson valgkamp for Socialdemokraterna.
Augustsson er opptatt av at folk i Sverige må dele på de ressursene som finnes i Sverige.
– Noen har mye og noen har lite. Vi må forsøke å lage et samfunn som jevner dette ut, sier han til forskning.no.
I Säffle har mange innbyggere vært bekymret for elevenes skoleresultater, som har vært blant de dårligste i hele Sverige. I likhet med en rekke andre steder, er skoleresultatene også her blitt bedre under den sittende rødgrønne regjeringen. Men det er et budskap «sossarna» sliter med å få ut til folk.
Og forbedringen av skoleresultatene har kommet i Säffle, på tross av de mange flyktningene som kommunen med rundt 16 000 innbyggere har tatt imot.
Sosialdemokratene halvert
For 50 år siden vant Socialdemokraterna over 50 prosent av de svenske velgerne.
I Värmland fylke, der byen Säffle ligger, fikk partiet ved riksdagsvalget i 2014 nesten 40 prosent oppslutning.
I dag er partiet halvert. De har framfor alt mistet støtten hos sine kjernevelgere i arbeiderklassen.
– De som tidligere var helter i den sosialdemokratiske fortellingen, blir i dag nærmest sett på som banditter, forklarer historieprofessor Lars Trägårdh.
Byen Säffle mistet i 2012 hele 330 arbeidsplasser da Volvo la ned fabrikken sin og flyttet den til Polen. Ungdomsarbeidsledigheten er i dag på rundt 16 prosent.
Samtidig har kommunen tatt imot innpå tusen flyktninger, flest fra Syria.
I en valgbod bare noen meter unna Thomas Augustsson står Jimmy Jonasson (22) og driver valgkamp for Sverigedemokratene (SD).
22-åringen er synlig optimist og tror at partiet hans kan få mellom 25 og 30 prosent av stemmene i Säffle. Ved forrige riksdagsvalg fikk Sverigedemokratene 18 prosent. Da fikk sosialdemokratene 33 prosent.
– Det blir spennende om vi blir så store. For ingen andre partier har jo våget å si at de vil samarbeide med oss, sier Jonasson.
Et mer splittet samfunn
For Jonasson er flyktningene den viktigste grunnen til at han er sverigedemokrat.
Annonse
Da han var ganske ung flyttet han nemlig til et flerkulturelt område i nabobyen Karlstad.
– Det var ikke utrygt på noen måte. Men svensk var ikke det største språket og svenske verdier og tradisjoner var ikke de viktigste. Da tenkte jeg: Er det et slikt samfunn jeg vil ha her i Sverige? Jeg kom fram til at det vil jeg ikke, sier han til forskning.no.
Jonasson mener at det i dag finnes krefter i Sverige som vil endre drastisk på svensk kultur. Derfor oppfordrer han til å stå opp for svensk identitet og for den svenske nasjonen. Jo mer innvandring, jo mer splittelser blir det i samfunnet, mener han.
– For meg er det viktig at vi først og fremst tar vare på våre egne. At den befolkningen vi har får en god skole og god omsorg.
Tror mange er sinte
Jonasson tror mange i Säffle nå er sinte.
– Folk ser hvordan flyktningene vi har tatt imot etter 2015 har påvirket hele kommunen.
– Nå ser vi bare segregasjon. Flyktninger dominerer helt et eget område i byen. Det er et trist samfunn, når innfødte svensker bor et sted og innvandrerne et annet. Jeg pleier å si det samme om de svenske områdene i Spania. Å skape et samfunn i samfunnet, i stedet for å bli en del av det, det er uansett et problem, mener Jonasson.
Han peker på at Migrasjonsverket leier mange boliger i byen. Disse kunne heller svenske ungdommer uten eget bosted, ha fått lov til å bo i.
Men når situasjoner nå er det som den er, så vil Sverigedemokratene i Säffle ikke sparke noen ut fra kommunen, lover Jonasson.
– De som vi har her, skal vi fortsette å arbeide med for å gjøre dem klare for arbeidsmarkedet. Gi dem bra svenskundervisning og en utdanning i et praktisk yrke.
– Flyktningene er en investering
Annonse
Sosialdemokraten Thomas Augustsson reagerer på alt snakket om at flyktningene koster så mye penger.
– De kan jo også gi oss en hel del tilbake. Flere gjør det allerede. Det finnes bedrifter her i Säffle som har behov for arbeidskraft. Vi bør utdanne flyktningene for de bedriftene som har behov. Ellers flytter jo bedriftene herfra.
Augustsson sitter i bystyret for sosialdemokratene og er som mange andre svenske politikere helt enig i at det i 2015 kom for mange flyktninger på en gang. Sverige mistet helt oversikten.
– I dag synes flyktningene godt i bybildet her i Säffle. Noen mener at de bare går rundt uten å gjøre noen ting og får masse penger. Men investerer vi i flyktningene nå, kan samfunnet få mye tilbake. Det er utdanning, utdanning og utdanning som må til. Og så må de lære svensk.
Heltene i Sverige er blitt banditter
Lars Trägårdh er historieprofessor og en kjent skikkelse i den svenske samfunnsdebatten.
Når Socialdemokraterna for 50 år siden kunne få over 50 prosent oppslutning blant de svenske velgerne, var nøkkelen til fremgangen at de gikk fra å være et parti med klassekamp på hovedparolen, til å bli et folkeparti som snakket varmt om hele det svenske folket, mener Trägårdh.
Partiet skapte en ny historie om Sverige. Den historien var påvirket av den franske revolusjonene hvor sosial likhet, individuell frihet og nasjonalt broderskap sto sentralt.
– Dette illustreres i partileder Per Albin Hanssons berømte tale fra 1928 som het «Folkhemmet, medborgarhemmet». Der var det enkeltmennesket som sto i sentrum, framfor folket som et etnisk fellesskap.
Men nå har de tidligere heltene i denne historien falt ned fra pidestallene, mener historieprofessoren.
– De blir i dag betraktet som banditter.
Den svenske samfunnskontrakten
Annonse
I Sverige har det som kalles «samfunnskontrakten» stått sterkt, mener Trägårdh.
Alliansen mellom staten og borgerne har altså vært sterk.
Svenskene har mer enn andre folk fulgt en streng moralsk logikk: Du som borger betaler skatt og støtter opp under fellesskapet. I bytte mot dette gir staten deg rettigheter i samfunnet og din egen personlige frihet.
– Det som har skjedd i Sverige de siste årene er at først og fremst sosialdemokratene, men også de andre store partiene, har underinvestert i nasjonalstaten og medborgerskapet, sier Trägårdh.
– Partiene har gått for langt i å gjøre globalisme og menneskerettigheter til viktige paroler.
Den kjent samfunnsdebattanten har blant annet skrevet en mye lest bok kalt «Är svensken människa?» sammen med historikeren Henrik Berggren.
Nasjonalstaten blir fordømt fra høyre til venstre
I dag kritiseres nasjonalstaten både fra høyre og venstre i politikken, mener Lars Trägårdh.
Fra høyresiden handler kritikken først og fremst om statens kronglete regelverk og høye skatter.
Venstresiden har gått løs på nasjonalstaten for å være fremmedfiendtlig.
Slik er det blitt skapt et tomrom. I dette nye politiske landskapet har Sverigedemokratene kunnet agere, mener Lars Trägårdh.
– Oppslutningen om Sverigedemokratene er ikke noe som har skjedd over natten.
– Partiet har fått økt oppslutning i tre valg. Dette burde derfor ikke komme som en overraskelse på svenskene, særlig når fremveksten av høyrepopulisme er en trend i store deler av verden.
Annonse
Mener de har overdrevet innvandringen
Svensker har tradisjonelt vært positive til innvandring.
I meningsmålinger har den svenske befolkningens holdninger til innvandring lenge skilt seg fra andre europeere. I hele Europa har ingen vært mindre negative til innvandring, viste undersøkelser fra en tid tilbake.
Men toleransen hadde en grense. Og nå har Sverige overdrevet innvandringen, mener historieprofessoren.
Data fra det siste Mangfåldsbarometeret i 2016 viste at svenskene hadde blitt mer kritiske. Betydelig færre svensker ser nå positivt på mangfold. En majoritet blant svenskene sier seg nå enige i utsagnet om at «det finnes grupper av innvandrere som ikke klarer å integreres i vår kultur.»
– Vi i Sverige har en ide om at vi er best på alle de gode verdiene, inkludert toleranse. Men hvor tolerante er vi egentlig? spør Trägårdh.
Sverigedemokratenes nazifortid
Før har ikke svenskene snakket om dette.
Nå snakker de knapt om annet i mediene.
I oppløpet av debatten mot dette valget har svenske medier vært besatte, mener Trägårdh.
Han trekker fram at partiet Sverigedemokratene har endret seg mye de siste årene. I dag er de blitt ganske «mainstream». Likevel er svenske journalister helt besatt av at partiet delvis har opphav i det svenske nazimiljøet, mener historikeren.
– En periode så det ut som det skjedde en normalisering. At det var en større villighet til å betrakte Sverigedemokratene som vanlige mennesker.
– Men nå i valgkampens siste fase er journalister og media igjen blitt helt besatt av å forsøke grave fram materiale som kan svartmale sverigedemokrater så mye som mulig. Hensikten er å skremme folk fra å stemme på dem.
Men Lars Trägårdh tror at dette heller har motsatt effekt på velgerne.
Dysfunksjonelt politisk klima
Det politiske klimaet i Sverige nå karakteriserer Lars Trägårdh som «noe dysfunksjonelt».
– Både Socialdemokraterna og Moderaterna har tatt opp i seg mye av den restriktive innvandringspolitikken.
– Men samtidig har de slått fast at de ikke kan ha direkte samarbeid med Sverigedemokraterna. Dette blir litt rart. Enten er man enig og kan snakke med hverandre, eller så er man uenig og kan ikke snakke med hverandre. Men her vil altså Socialdemokraterna og Moderaterna være begge deler.
Likevel optimist
Lars Trägårdh er likevel optimist.
Det finnes nemlig en styrke i det svenske samfunnet, som Norge og Danmark kanskje ikke i like stor grad har, mener den samfunnsengasjerte historikeren.
– Den svenske samfunnskontrakten betoner sterkt individets frihet. Dessuten viser undersøkelser at svensker i særlig høy grad, mer enn i Danmark og i Norge, betoner sivile og medborgelige dyder snarere enn etnisitet når de blir spurt om hva det vil si å være svensk.
– I det lange løp er dette et vinnende konsept.
– Samtidig begynner vi nå å få en mer realistisk politikk på hvor mange og hvilken type innvandrere det svenske samfunnet kan absorbere. Det gjør meg ganske optimistisk. Kanskje kommer den historisk sterke koblingen mellom arbeid og innvandring tilbake. Svensker er mye mer positiv til arbeidsinnvandring enn til flyktninger og til familiegjenforening.
– Mange av innvandrerne som kommer fra autoritære og patriarkalske samfunn opplever Sverige som et positivt samfunn. Jeg tror at flere og flere av dem vil komme inn i det svenske samfunnet, forutsatt at de etter hvert finner en plass i det svenske arbeidslivet.