– På 1950-tallet fantes det ingen åpent homofile i Norge, sier Anders Gjesvik til forskning.no. Han er universitetslektor i journalistikk ved OsloMet.

Homofili ble ikke lovlig i Norge før 1972. Gjesvik har sett i gamle arkiver og funnet nyhetsartikler fra Aftenposten, VG og Dagbladet. I tillegg har han lest gamle artikler fra den svenske avisen Dagens Nyheter, for å kunne sammenligne.

– I 1947 rangerte nordmenn homofili som den tredje verste av sju forbrytelser, bare overgått av voldtekt og mord.

Det viser seg at de norske mediene ble svært påvirket av Sverige når de skrev om homoseksuelle. Og det var ikke et spesielt positivt bilde av den homoseksuelle mannen til tross for at homofili hadde vært lovlig der siden 1944.

De historiske analysene til Gjesvik ble nylig publisert i Mediehistorisk tidsskrift.

Skurken og offeret

Den homofile mannen ble fremstilt på to måter, ifølge Gjesvik.

Den ene var en overseksualisert, ansiktsløs mann som forfører unge menn eller gutter og smitter dem med seksualiteten sin. En farlig mann eller en skurk.

Den andre var en person det var synd på, som ble overfalt og utsatt for kriminelle handlinger fordi han var annerledes.

Les også:

Hvordan så vi på seksualforbrytere for 100 år siden?

– Homoseksuelle vaklet mellom rollen som offer for egen legning og rollen som avskyelig skurk som truet med å forføre ungdommen, sier Gjesvik.

Uansett havnet begge karakterene innenfor kriminaljournalistikken i avisene. Både Dagbladet og VG satset bevisst på krim for å tiltrekke seg nye lesergrupper, ifølge Gjesvik. De tradisjonelle leserne var mer opptatt av politikk.

– Men alle krimartiklene er også et uttrykk for at redaksjonene så den homoseksuelle som en skurk, sier Gjesvik.

Norske homoseksuelle blir offer

Norske medier skrev om både skurken og offeret.

Men det var stor forskjell på den svenske og den norske homoseksuelle mannen som ble presentert i norske aviser.

Mer enn en tredjedel av artiklene om Sverige handlet om prostitusjon eller seksuell omgang med mindreårige, ofte begge deler. Bare én av artiklene om norske homoseksuelle handlet om mindreårige og ingen om prostitusjon.

Fremstillingen av den norske homoseksuelle mannen var langt mer sympatisk. Over halvparten av sakene om norske forhold er fortellinger om unge menn som raner godt voksne menn som de mener er homoseksuelle, og som førte til at ofrene ikke turte anmelde ranet til politiet.

– Rollene ble snudd. Mens de svenske homoseksuelle blir fremstilt som voksne menn som truer unge menn, blir de norske homoseksuelle fremstilt som ofre for unge menn, sier Gjesvik.

Han nevner et eksempel:

– I Aftenposten beskriver journalisten den ene av to ransmenn i 20-årsalderen som brutal og kynisk og den andre som feig og lumsk. Offeret selv blir beskrevet som vergeløs.

Historien om pastor Kejne og de svenske skandalene

De norske avisene ble tydelig påvirket av det svenske aviser skrev om. Og det var spesielt to skandaler som svenskene var opptatt av på begynnelsen av 1950 årene: Kejneaffären og Haijby-saken.

Pastoren Karl-Erik Kejne påstod at han hadde avslørt djeveldyrkelse og slaveri blant homoseksuelle menn og at han ble forfulgt av dem.

– Pastor Kejne ble en heksejeger i jakten på de homoseksuelle av et format som savnet sidestykke i Norge, sier Gjesvik.

Ifølge Kejne ble hans forfølgere beskyttet av politiet og embedsmenn, så han mente det dreide seg om frimureri på høyt nivå.

– Kejneaffären førte til et tjuetalls rettssaker, men den fremste arenaen var avisene, forteller Gjesvik.

Bare i stockholmspressen ble flere tusen nyhetsartikler, notiser, ledere og debattinnlegg publisert. I 1956 ble saken avsluttet og Kejne ble dømt for bakvaskelser.

Den andre store homofiliskandalen i Sverige dreide seg om restauranteieren Kurt Haiby, som hevdet at han og den 74 år gamle kong Gustav V hadde innledet et seksuelt forhold. Dette brukte Haiby til pengeutpressing mot kongen.

Haiby ble i 1956 dømt til seks års fengsel for utpressingen.

Voktere av tidens moral

Norske medier holdt ikke igjen når de skrev om de svenske homoseksuelle.

– Den svenske homoseksuell skurken kan ha fungert som en moralsk advarsel mot hva som ville skje hvis Norge avkriminaliserte homoseksualitet, sier Gjesvik.

– At homoseksuell prostitusjon ville florere, og at mange unge menn ville bli smittet, altså en nærmest epidemisk spredning av homoseksualitet i Norge, slik som de svenske avisene hevdet hadde skjedd i Sverige.

Gjesvik mener de norske journalistene på tidlig 1950-tallet ikke bare fulgte en ren journalistisk logikk ved å dekke skandalene i Sverige, men at de også så seg selv som vokterere av tidens seksualmoral.

Dypdykk i mediearkivene

Til sammen fant Gjesvik 36 norske nyhetsartikler som handlet om homoseksualitet i perioden 1950–1952. 20 av disse artiklene handlet om homoseksualitet i Sverige, 12 om homoseksualitet i Norge, og fire om homoseksuelle i andre land.

– Det er slående hvor mye hyppigere homoseksualitet ble omtalt i Dagens Nyheter enn i Aftenposten i perioden 1950–52. Homoseksualitet er i den svenske avisen Dagens Nyheter nevnt på 226 avissider, men bare 32 i Aftenposten, sier Gjesvik.

– Begge to var abonnementsaviser, men Dagens Nyheter har tradisjonelt vært mer liberal enn den konservative Aftenposten.

Gjesviks materiale etter 1952 er ikke omfattende nok til å fastslå hvordan den norske homoseksuelle fremstilles i avisene videre utover 1950-tallet.

Les også:

Skjulte historier om sex og kjønn i nytt arkiv

Hvordan formet dette synet på homofile?

Mens nordmannen altså egnet seg mer for sympati med homoseksuelle, fremkalte svensken mer fiendtlighet.

– Men begge var med på å forme periodens norske oppfatning av den homoseksuelle, og det spørs i hvilken grad en befolkning med få andre kilder skilte mellom de to, sier Gjesvik.

– Det er imidlertid mulig at den svenske homoseksuelle skurken bidro til en polarisering der den norske homoseksuelle ble fremstilt mer positiv. Det kan tenkes at svensken virket som lynavleder for et grunnleggende homofobt trykk i Norge.

Gjesvik mener det er vanskelig å si hva som hadde skjedd med nordmannen hvis ikke svenske aviser hadde stått for et så rikelig tilbud av skandaleoppslag.

– For den norske mannen som kjente en tiltrekning mot andre menn, må den dominerende posisjonen til svenske homoseksuelle skurken i det norske mediebildet ha hatt svært negativ innvirkning på selvbildet og bidratt til at han ønsket å skjule seg.

– Presentasjonen av de svenske homoseksuelle i norske aviser bidro til et negativt bilde, men det var trolig bedre enn en total taushet som ville ført til at den unge mannen som oppdaget at han var homoseksuell trodde han var alene i verden. Som vi har sett var det flere tendenser til fortielse av homoseksualitet i Norge, avslutter Gjesvik.

Referanse:

Anders Gjesvik: Import av svenske skurker. Svenske avisers betydning for fremstillingen av homoseksuelle i norske aviser 1950-1952. Mediehistorisk tidsskrift. 2018.