Sverigedemokraternas partileder Jimmie Åkesson går mot et brakvalg 9. september. (Foto: Pontus Lundahl, TT, NTB scanpix)
Sverigedemokraternas partileder Jimmie Åkesson går mot et brakvalg 9. september. (Foto: Pontus Lundahl, TT, NTB scanpix)

Derfor støtter én av fem Sverigedemokraterna

Svenske forskere peker på minst seks årsaker til Sverigedemokraternas voldsomme vekst det siste tiåret.

Published

– Den viktigste forklaringen er at partiet har «vasket bort» rasismen i program og retorikk. SD har anstrengt seg for å bli et parti som alle andre, sier universitetslektor Anders Sannerstedt ved universitetet i Lund til NTB.

Sverigedemokraterna (SD) fikk støtte fra 2,9 prosent av velgerne i 2006 og kom inn i Riksdagen fire år senere da 5,7 prosent stemte på partiet.

For fire år siden fikk partiet støtte fra 12,9 prosent, og i år varsler én av fem svenske velgere støtte til partiet.

Innvandring

Samtidig er det umulig å forklare SDs vekst uten å skue til innvandring. Men det er ikke slik at andelen innvandringskritiske velgere har økt kraftig, ifølge lektor Ann-Cathrine Jungar ved Södertörns högskola i Stockholm.

– Snarere er det slik at SD under Jimmie Åkesson er blitt et mer stuerent parti for velgere som er kritiske til innvandring og misfornøyd med de øvrige partienes håndtering av spørsmålet, sier hun til NTB.

Sverige tok i toppåret 2015 imot 160 000 asylsøkere – flere enn noe annet europeisk land holdt opp mot innbyggertall.

– Innvandringsspørsmålet har seilt opp som ett av de viktigste spørsmålene for velgerne. Tradisjonelt har svenske valg handlet om økonomi, sysselsetting og velferd, samt skole de siste årene. Men nå kommer migrasjonspolitikken i tillegg, sier Sannerstedt.

Akutte problemer

– Den fortsatte SD-veksten har også sammenheng med at andre spørsmål enn innvandring og integrasjon – lov og orden, sikkerhet og forsvar – er blitt viktigere for velgerne, sier Jungar.

Nylig ble over 100 biler satt fyr på i en rekke svenske byer.

Ferske rapporter viser at betydelig flere svensker enn tidligere vil begrense innvandringen ytterligere. Bakteppet er et bilde i offentligheten etter 2015 av at Sverige ikke klarer å ta imot flyktningene, ifølge Sannerstedt.

– Kostnadene har økt. Mangelen på boliger er akutt. Vanskeligheter med integrasjonen er blitt tydeligere og diskuteres på en annen måte enn tidligere, i sammenheng med arbeidsledighet, bidragsavhengighet, kvinneundertrykking og gjengkriminalitet.

Medienes rolle

En tredje årsak til SDs vekst er at partiet gradvis har bygd ut sin organisasjon og nå har lokallag i så godt som alle kommuner.

– Det har også betydd at støtten til SD har vokst i hele landet, med et mulig unntak for Stockholm og Gotland. Fra starten var partiet mest et parti forankret i Skåne og Blekinge, sier Sannerstedt.

En fjerde forklaring er medienes endrede holdning, ifølge forskeren:

– I starten forsøkte massemediene å tie i hjel SD. Men siden 2009–2010 har partiet fått mye mer oppmerksomhet og plass i mediene. Å synes i mediene er viktig.

Åkessons rolle

Ytterligere en grunn til SD-suksessen er Jimmie Åkesson, som har ledet partiet siden 2005.

– Han har med tiden blitt en skikkelig og effektiv taler og debattant. Flere andre tillitsvalgte har også vist seg å være kompetente, sier Sannerstedt.

Han peker på partiets ideolog Mattias Karlsson, Oscar Sjöstedt i Riksdagens finanskomité, partisekretær Richard Jomshof og Paula Bieler i Riksdagens arbeidskomité.

Og en sjette forklaring:

– Det er kanskje mindre viktig, men SD har satset mye på å bruke sosiale medier, blant annet ettersom partiet stadig svartmales i de riksdekkende mediene, sier Sannerstedt.

Fakta om Sverigedemokraterna

Stiftet i 1988 i Stockholm.

Har siden 2005 vært ledet av Jimmie Åkesson (39).

Fikk 2,9 prosents oppslutning i 2006 og kom inn i Riksdagen med 5,7 prosent av stemmene i 2010. Vokste til 12,9 prosent i 2014 og ligger i år an til å få støtte fra rundt 20 prosent av velgerne.

Sterkt kritisert for sine nynazistiske og høyreradikale røtter, som partiet nå har distansert seg fra. Åkesson har varslet nulltoleranse for ekstremisme og fremmedhat.

Går til valg på strengere innvandringspolitikk, endret integrasjonspolitikk, EU-motstand og kamp mot kriminalitet. Har lagt seg tett opptil konservative Moderaterna i den økonomiske politikken.

(Kilder: NTB, TT)