Velferdsprogrammet Welfur blir brukt av næringen som et forsøk på å hindre nedleggelse. Velferden forbedres ikke, den bare hvitvaskes, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Iselin Linstad Hauge)
Velferdsprogrammet Welfur blir brukt av næringen som et forsøk på å hindre nedleggelse. Velferden forbedres ikke, den bare hvitvaskes, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Iselin Linstad Hauge)

Kronikk: Velferdsvasking av en skitten næring

Pelsdyrnæringen gjør så godt den kan for å pynte på sitt svært frynsete rykte. Nå skal myndigheter og befolkningen overbevises om at dyrene har det godt, selv om alt taler for det motsatte. 

Som et ledd i forsøket på å legitimere pelsdyroppdrett gir pelsdyrnæringen inntrykk av at dyrene er sikret god velferd ved å innføre et velferdsprogram kalt Welfur.  

«Målet med WelFur-prosjektet er å innføre et sertifiseringsprogram som vil sikre god dyrevelferd på alle pelsdyrgårder i Europa,» heter det på nettsiden til Norges Pelsdyralslag.

Dyrevernalliansen er eneste instans i Norge som har påpekt Welfurs svakheter.

Dette i sterk kontrast til Pelsdyrutvalget, som kun omtaler Welfur som positivt tiltak for å oppnå velferdsmål, og unnlater å belyse opplagte svakheter. En hovedgrunn er trolig at utvalgsmedlemmet Steen Møller er en av hovedforskerne i Welfur-prosjektet.

Metoden uegnet for pelsdyr

Welfur er utviklet av European Fur Breeders Association (EFBA), som baserer sertifiseringen på opplegget til EU-programmet Welfare Quality. Men dette programmet er utformet for produksjon av mat, ikke pels. Målemetoden for hva god dyrevelferd innebærer, er derfor også kalibrert med forbrukernes forventninger.

Welfare Quality omhandler beitedyr, som for eksempel gris, storfe og fjørfe. Beitedyr har andre dyrevelferdsbehov enn mink og rev, som jo er rovdyr. Metoden er derfor ikke egnet for vurdering av velferden til rovdyr, og heller ikke til pelsdyroppdrett.

Fravær av sykdom er ikke nok

Målemetodene i Welfur-systemet er basert på indikatorer for tilstanden til dyrene, isolert fra det miljøet og de omgivelsene de er plassert i. Da tas det for gitt at rev og mink kan trives og ha et godt liv i trange bur. Hva som må antas å være god fôring er kanskje det minst problematiske. Men hva med helse? Betyr god helse kun fravær av målbare sykdommer? Og hvor god kan helsen egentlig bli så lenge dyrenes liv preges av sitt trange fangenskap? Hva med den mentale helsen?

God trivsel kan være et kriterium for om dyret har god mental helse. Trivsel er knyttet til det tredje og fjerde punktet som skal måles, nemlig godt levemiljø og adekvat adferd. Hva som regnes som godt levemiljø og adekvat atferd hos dyr er det ulike syn på. Og hva betyr adekvat atferd? At dyrene oppfører seg slik dyreeier ønsker og ikke viser synlige tegn på mistrivsel og lidelse, men tilsynelatende tilpasser seg livet i fangenskap?

Det er stor avstand mellom det som oppfattes som adekvat adferd og den atferden rovdyr er naturlig er tilpasset til. Hvor godt trives dyrene i pelsnæringen når de hele livet sitt må oppholde seg i forholdsvis trange bur uten mulighet til fysisk og mental utfoldelse? Kan noen virkelig tro at reven og minken opplever at de har et godt liv i bur?

Dyrevelferd

Begrepet dyrevelferd er blitt et honnørord for politikere, kontrollmyndigheten Mattilsynet og for landbruksnæringen. Det ser ut til at forsikringer om at dyrevelferden er god, er tilstrekkelig til å berolige både politikere og forbrukere.

Men hva er innholdet i begrepet?

En vanlig definisjon på dyrevelferd er dyrets opplevelse av egen livssituasjon. Pelsdyralslagets definisjon er i tråd med denne: «Dyrenes opplevelse av egen tilstand med hensyn på dets forsøk på å mestre sitt miljø».

Men foreløpig finnes ikke metoder for å gi oss god nok innsikt i dyrs følelser og opplevelser. Følelser og opplevelser kan ikke måles, verken hos mennesker eller andre dyr. Derfor har man kommet fram til visse målbare indikatorer, for eksempel hvordan dyret oppfører seg og handler. De få indikatorene gir ikke tilstrekkelig informasjon. Økonomiske interesser i næringene avgjør også hva som blir et felles syn på hva som er akseptabelt dyrehold.

Et godt liv umulig i bur

Dyrene i pelsnæringen er spesielt utsatte, i trange bur og totalt uten mulighet til å kunne utfolde seg. Welfurs snevre indikatorer for god dyrevelferd passer inn i et snevert burliv: Fravær av enkelte målbare sykdommer, skader og adferdsforstyrrelser.

Disse indikatorene er kostnadseffektive og tilpasset burholdet, men slike indikatorer favner ikke dyrevelferdsbegrepet i loven vår.  

WelFur-prosjektet vil ikke bidra til å gi rev og mink et bedre liv. Welfur  tas i bruk av næringen kun som et forsøk på å hindre nedleggelse. Velferden forbedres ikke, den bare hvitvaskes. 

Powered by Labrador CMS