333 skvadron Andøya – i krig og fred

Historien om virksomheten til 333 skvadron Andøya speiler den norske etterkrigstidens sikkerhetspolitikk.

Publisert
Orion-fly fra 333 skvadron over russisk marinefartøy. (Foto: Forsvaret)
Orion-fly fra 333 skvadron over russisk marinefartøy. (Foto: Forsvaret)

Skvadronen ble formelt etablert i 1942 da andre verdenskrig førte Norge inn i en formell allianse – blant annet med Militæravtalen fra mai 1941. Avtalen bekreftet den norske sikkerhetspolitikkens tilhørighet blant vestmaktene.

Historien om 333 skvadron, som nå har tilhold på Andøya, begynner likevel mye tidligere. Allerede under første verdenskrig la norske myndigheter planer for samarbeid med Storbritannia for å hindre at tyske ubåter benyttet norske farvann som friområde og for transitt til Atlanterhavet.

I den forbindelse mottok Norge også britiske fly som ble benyttet til å patruljere norske kystområder et godt stykke inn i mellomkrigstiden.

Fisk og ubåt

Personell fra 333 skvadron overhaler Catalina-fly ved basen i Wooddhaven i Skottland under andre verdenskrig. (Foto: 333 skvadron)
Personell fra 333 skvadron overhaler Catalina-fly ved basen i Wooddhaven i Skottland under andre verdenskrig. (Foto: 333 skvadron)

I dag består den militære avdelingen av seks Orion overvåkningsfly.

Hovedoppgavene har hele tiden vært mer eller mindre de samme – overvåking av maritim militær aktivitet, kontroll av fiskeressurser og ubåtsøk i områder med høy geopolitisk betydning.

Håvard Klevberg ved Universitetet i Oslo forsvarte nylig sin avhandling Maritim luftovervåkning i nordområdene – 333 skvadrons rolle i norsk sikkerhetspolitikk.

Klevberg, som til daglig er oberstløytnant i Forsvarsdepartementet, mener 333 skvadron er spesielt godt egnet til å speile utviklingen av norsk sikkerhetspolitikk fra andre verdenskrig og frem til i dag.

Betalingsuvilje

– Et interessant funn er tegnene på norske myndigheters tilbakeholdenhet og begrensede vilje til å engasjere seg i den maritime overvåkningen under andre verdenskrig, forteller han.

– Catalina-gruppen og 333 skvadron ble operativt sett en spydspiss i allianseintegrasjonen, blant annet ved at de spesielle operasjonene til norskekysten krevde særskilt fortrolighet i forholdet til britiske myndigheter.

– Fra politisk hold var derimot ikke viljen til internasjonalt samarbeid alltid like intens. Dokumenter viser at forsvarsminister Oscar Torp kunne være svært påholden når det kom til å akseptere utgifter til maritime fly, sier Klevberg.

Kald krig-klemmen

Håvard Klevberg (Foto: Annica Thomsson)
Håvard Klevberg (Foto: Annica Thomsson)

Under den kalde krigen gjorde de vedvarende motsetningsforholdene mellom øst og vest balansen mellom integrasjon i vestalliansen og nasjonal avskjerming tydeligere.

Nærheten til militæranleggene på Kola-halvøyas militæranlegg gjorde situasjonen særlig krevende.

– Det er grunn til å tro at norske myndigheter opplevde å “klemmes mellom stormaktenes skjold” slik statsminister Gerhardsen uttrykte det i 1960, sier Klevberg.

Som epoke mener Klevberg likevel at den kalde krigen er blitt behandlet for isolert.

Han hevder det ofte snakkes om en kald krig-tenkning, men at mye av det som ses som spesifikt for den kalde krigen, egentlig er mer generell sikkerhetspolitisk tenkning.

Overvåkning som alliansebidrag

– Gjennom arbeidet med maritim luftovervåking har norske myndigheter søkt integrasjon i det vestlige sikkerhetssamarbeidet, men samtidig balansert med avskjermingstiltak overfor alliert aktivitet i norske områder i fredstid.

– Maritime luftoperasjoner i form av innsamling og distribuering av informasjon, er blant Norges viktigste alliansebidrag. Det nære samarbeidet med USA innebærer også at virksomheten inngår i det som er kalt ”alliansen i alliansen”.

Catalina-fly over hjemmebasen i Woodhaven i Skottland under andre verdenskrig. (Foto: 333 skvadron)
Catalina-fly over hjemmebasen i Woodhaven i Skottland under andre verdenskrig. (Foto: 333 skvadron)

Selv omtaler Klevberg Norges forhold til allierte stormakter som en bytterelasjon.

– Tilgang til informasjon fra norske og tilstøtende havområder har vært en verdifull sikkerhetspolitisk byttevare. Det tydeligste tegnet på informasjonens verdi var stormaktenes vilje til å gi Norge avanserte fly. Norge har helt siden 1918 fått tilgang til maritime fly til gunstige vilkår, forteller Klevberg.

– Informasjonen som flyene gjennom årene har innhentet, er blitt benyttet som beslutningsgrunnlag på alle kommandonivå, både militært og på politisk nivå, både i nasjonal og i alliert kontekst og både i krig og fred, sier Håvard Klevberg.

Referanse: 

Håvard Klevberg, Maritim luftovervåking i nord – 333 skvadron i norsk sikkerhetspolitikk, ph.d.-avhandling, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, oktober 2011 (sammendrag)