Der ingen skulle tru at krykkja ville bu

Ei fjellskjæring i et av de største industrianleggene i Norge har blitt boligpressområde nummer en for krykkja. Totalt uventet for både forskere og eierne Statoil.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Statoils gassanlegg på Melkøya har blitt pressområde for krykkja, noe som overrasker forskerne. (Foto: Geir Helge Systad, NINA)

SEAPOP

SEAPOP (avledet av den engelske termen for sjøfuglbestander – seabird populations) ble startet i 2005 og er et helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler.

Deltagende institusjoner er Framsentermedlemmene Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø og NINA – Norsk institutt for naturforskning, ved Framsenteret og i Trondheim. 

SEAPOP tar sikte på å kartlegge fordelingen av hekkende, mytende, rastende og overvintrende sjøfugl i antall, tid og rom langs alle kyster av Norge og i Svalbard-øygruppen innenfor en tiårssyklus (som tilsvarer den forventede gyldigheten av slike data). Programmet søker også å avdekke årsaker til endringene i samme tidsperiode.

– Ja, du kan trygt si at dette kom overraskende på oss, sier fugleforsker Geir Helge Systad ved Norsk institutt for naturforsknings avdeling ved Framsenteret.

En av Systads oppgaver er å holde tellinga med krykkjestammen langs norskekysten. Krykkja er en mellomstor måke som best kjennes på sine svarte vingespisser og en mer terneliknende flukt enn hos de andre måkene.

Kraftig nedgang

Dette er den mest tallrike måkearten i verden, men i de seinere årene har forskerne registrert nedgang i antall krykkjer. Så kraftig er nedgangen at arten er på Norsk rødliste, en vurdering av arters risiko for utdøing.

Arter med kraftig bestandsnedgang og som står i fare for å dø ut fra norsk natur blir kalt truete arter og havner på rødlista.

– På Hjelmsøya i Finnmark, for eksempel, har vi registrert en nedgang på nesten 90 prosent siden overvåkningen ble startet i 1984.

– Over hele Nord-Atlanteren registreres det en nedgang for arten. Vi mener en av de viktigste årsakene er mangel på mat, sier Systad.

Pressområde

Men nedgangstider er det ikke på Melkøya like utenfor Hammerfest. Etter at anleggsarbeidet var unnagjort hadde topografien på øya gjennomgått store endringer:

Grunnarbeidene i konstruksjonsfasen resulterte i en stor fjellskjæring ved industrianlegget der flatene tydeligvis egnet seg godt som etableringssted for krykkjer.

Og krykkjene flyttet inn. Skjæringen huser nå rundt 2500 hekkende par med krykkjer.

2500 krykkjepar synes Melkøya er en trygg plass å klekke unger. (Foto: Geir Helge Systad, NINA)

– Før anleggsarbeidet på øya var gjennomført, var det ikke registrert hekking av krykkje, kun at øya ble brukt som hvilested. Dette er noe helt annet, og øya fremstår i dag som pressområde nummer en for krykkjene, sier Systad med et smil.

Lager lyd

Smilene var mer forbeholdne hos operatøren av anlegget, Statoil, da de ble klar over omfanget av kolonien.

2500 par gir fra seg infernalsk mye lyd, de er ikke underlagt renovasjonsplikt og har et fokus for sitt nærvær, nemlig å få fram unger. Likevel kan saken få en lykkelig utgang.

– Ja, Statoil kunne med loven i hånd rasert hele «boligfeltet». Heldigvis så har Statoil strenge interne retningslinjer for håndtering av biologisk mangfold og miljøavdelinga i konsernet så at de kunne finne løsninger slik at det ble plass til alle.

En av årsakene til at krykkja trives på Melkøya er at det er få fiender der. (Foto: Geir Helge Systad, NINA)

– De legger til rette for et framtidig samvirke, blant annet ved å flytte brakker, i tillegg til å operere hensynsfullt i den sårbare hekkeperioden, forteller Systad.

Tilrettelagt boligfelt

Grunnen til at krykkjene har funnet seg til rette i nettopp dette området, er at de ligner ganske mye på oss mennesker i handlingsmønster, når det gjelder å finne sted å bo, ifølge Systad.

- Skjæringa er «tilrettelagt» for boliger, altså reir, og det er få andre fiender her. For eksempel ser vi svært lite havørn på Melkøya.

– Vi vet at krykkja gjør et grundig forarbeid før den anlegger reir. Når den ser at andre krykkjer har funnet seg til rette er det et signal om at dette er en høvelig plass for å hekke.

– Omtrent som oss mennesker på boligjakt?

– Ja, du kan si det slik, sier Geir Helge Systad.

Powered by Labrador CMS