Vi kom frem til Kongsfjorden før frokost i dag tidlig, og toktleder Hop og fugletelleren Mikko tok på seg oksygentank og utstyr og gjorde et dykk for å se hva som foregår på bunnen her oppe. De sa de hadde et flott dykk, men at sikten ikke var den beste.

Vi ryddet lugarene våre, stablet alle vannprøver og utstyr på dekk og fortsatte inn fjorden mot Ny-Ålesund. Her skal de aller fleste om bord mønstre av, mens noen skal bli igjen på båten og være med på det neste toktet.

Det er et prosjekt som heter COPOL, hvor forskerne blant annet skal se på klimaforandringenes innvirkning på spredning av miljøgifter.

Uheldigvis var det allerede et skip som lå til kai i Ny-Ålesund denne morgenen, og da det var en båt full av viktig utstyr og ferskvarer, så hadde de naturligvis førsteprioritet.

Derfor måtte vi ankre opp litt utenfor kaia og kjøre utstyret og folk inn til land i en av småbåtene som henger på siden av R/V Lance.

Det gynger fortsatt litt selv om jeg nå har fast grunn under føttene. På kaia møter jeg Geir Wing Gabrielsen, som er leder for Polarinstituttets forskningsprogram om økotoksikologi. Han skal lede COPOL-prosjektet på R/V Lance nå den neste uka.

Han viser meg litt rundt på Sverdrup Stasjon hvor Polarinstituttet har kontorene sine her i Ny- Ålesund, og vi tar en prat om det neste prosjektet.

Wing Gabrielsen er tydelig spent på hva de kommer til å få ut av COPOL-prosjektet, og han understreker hvor viktig det er å forstå hvordan miljøgifter påvirker ulike deler av økosystemet her oppe, og hvordan klimaendringer har innvirkning på dette.

For å kunne se slike endringer er man avhengig av data fra de samme stedene over tid, og her i Kongsfjorden har man svært gode data på miljøgifter tilbake til midten av nittitallet, og også mye data som går enda lenger tilbake i tid.

Han forteller at mange av de mer gammeldagse miljøgiftene som DDT og kvikksølv er i ferd med å forsvinne fra Arktis, men at det de siste årene også har blitt oppdaget nye stoffer. Han sier også at mange dyr her oppe får i seg en cocktail av ulike miljøgifter, og at det kan være vanskelig å forstå hvilke stoffer som er de farligste.

Jeg går også ned på det marinbiologiske laboratoriet og tar en titt på de fantastiske lokalene deres. Det må være det laboratoriet med den beste utsikten i landet, der de sitter med panoramavinduer ut mot Kongsfjorden.

Ny-ålesund er litt av et sted! Her har franskmennene, kineserne, sør-koreanerne, tyskerne og mange andre nasjonaliteter sine hovedkvarter for arktisk forskning. Til å være en knøttliten by på toppen av verden er dette et utrolig internasjonalt sted.

Jeg har også så vidt tid til å være litt turist, og er så heldig å se en liten polarrevunge. Det er en liten revefamilie som har slått seg ned under et av husene her i byen, og ut derfra kommer en knøttliten revunge spankulerende, viser seg frem litt, og løper tilbake til tryggheten.

Polarinstituttet har chartret et lite fly til oss, og vi veier bagasjen vår og kjører til den knøttlille flystripa utenfor byen.

Turen tar under en halvtime, og utsikten er fantastisk. Vi lander på flyplassen i Longyearbyen, og der har vi en times tid før flyet går videre til Tromsø, og så til Oslo for min del.