- Vi kan ikke akseptere at Forskningrådet først begår grove saksbehandlingsfeil i søknadsprosessen til Det internasjonale polaråret, for deretter å tildekke dettem mener Helge Drange, leder for styringskomiteen for prosjektet som har 32 internasjonale partnere.

- Vi kan påvise systematisk forskjellsbehandling av søkerne, inhabilitet i fagpanelene og usanne påstander, men Forskningsrådet ser likevel ikke ut til å ta dette alvorlig. Vår klage er blitt møtt på en høyst merkverdig måte, sier Drange.

Avventer klagebehandlingen
		Direktør for Forskningrådet, Arvid Hallén, sier til På Høyden at søknadsprosessen i tilknytning til Det internasjonale polaråret har vært omfattende og krevende, men at de mener at den har gått riktig for seg og at søknadene er behandlet forsvarlig. - Det vil imidlertid være en vurderingssak om informasjonen som har vært gitt har vært presis nok, og vi beklager hvis det har oppstått misforståelser. Vi har notert oss det som har kommet frem i CARE-klagen og avventer nå behandlingen i klageutvalget på nyåret, sier Hallén. - Hvilke konsekvenser kan det få for det norske bidraget til polaråret dersom klagerne her får medhold og søknaden må behandles på nytt? - Vi er forberedt på å håndtere dette og det skal ikke ha konsekvenser for de prosjektene som er innvilget, sier Hallén. Universitetsledelsen har tidligere skrevet et brev til Forskningsrådet i forbindelse med CARE-klagen og rektor Sigmund Grønmo sier de vil følge nøye med på den videre utviklingen i saken. - Vi ser med uro og bekymring på de problemene som har oppstått mellom flere av våre fremste forskere og Forskningsrådet i forbindelse med denne søknadsprosessen. Nå må vi imidlertid vente til saken har blitt behandlet av klageutvalget, sier rektor.   Kilde:

Saken skulle vært oppe i Klageutvalget i Forskningsrådet i begynnelsen av desember, men er nå utsatt til nyåret på grunn av det store omfanget.

Klagebehandlingen kommer dermed tett på oppstarten på Det internasjonale polaråret som er satt til mars 2007.

Rope varsku

Både Helge Drange (t.h. på ingressbildet) og direktør for Nansensenteret, Ola M. Johannesen (midterst på ingressbildet) , har trukket seg fra andre oppgaver de har hatt i Forskningsrådet, etter den behandlingen de har fått i polarårprosessen.

Eystein Jansen (t.v. på ingressbildet), direktør ved Bjerknessenteret, vurderer sterkt å gjøre det samme.

- Jeg synes det er svært vanskelig å bidra til å gi Forskningsrådet faglig legitimitet når mistilliten er så stor, sier Jansen, som understreker at dette er en kinking situasjon.

Forskningsrådets direktør, Arvid Hallén, og direktør for Divisjon for store satsinger, Anne Kjersti Fahlvik, var nylig i Bergen hvor de blant annet diskuterte behandlingen av CARE-søknaden.

Mens de avviste de sterke beskyldningene og pekte på at klagen behandles i klageutvalget på nyåret, mener klimaforskerne at Forskningsrådets ledelse her dekker over feil som administrasjonen har gjort i løpet av søknadsprosessen.

- Er dere ikke bekymret for konsekvensene denne grove kritikken kan få?

- Det er ingen som ønsker å ha et dårlig forhold til Forskningsrådet, men det de her har gjort er for graverende til at vi kan la være å rope et varsku. Dette handler ikke bare om oss, understreker Jansen.

Drange mener at Forskningsrådet nå er klemt opp i et hjørne, men understreker at de ikke har tenkt å gi seg selv om det innebærer en risiko for at både de og Forskningsrådet ender opp med svarteper.

Har ikke fått forsvarlig behandling

Som På Høyden tidligere har skrevet, fikk CARE-prosjektet som består av åtte ulike forsknings- og teknologimoduler avslag i første tildelingsrunde av polarårmidler.

Ekspertene i fagpanelet som hadde søknaden til evaluering, viste da i hovedsak til at prosjektet med et budsjett på 139 millioner var alt for omfattende.

Det prosjektlederne først og fremst reagerer på er at de ikke har fått evaluert noen av de åtte fagmodulene slik det var lovet i utlysningen. De viser også til at det var en klar forutsetning i utlysningen at man skulle samle seg om store tverrfaglige og tverrinstitusjonelle prosjekter.

- I følgebrevet til klageutvalget har Forskningsrådet imidlertid gått tilbake på dette og hevdet at store søknader for etablerte Polarårprosjekter ikke var et “absolutt krav”, sier Drange.

- Uansett kan ikke dette ses på som en unnskyldning for ikke å behandle søknaden på modulnivå. Etter vår mening skyldes det sannsynligvis at det marine fagpanelet som vurderte søknaden vår verken har kompetanse på glasiologi, paleoklima eller klimamodellering som er sentrale fagfelt i vår søknad, sier Drange.

Forskningsrådets IPY-administrasjon har forklart at det er blitt oppfordret til å innhente kompetanse fra andre fagpaneler i vurderingen, men CARE-forskerne sier det er høyst tvilsomt at det er blitt gjort i deres tilfelle.

- Vi har etterprøvd påstandene til IPY-administrasjonen og kontaktet de aktuelle fagpersonene i andre panel. Ingen av disse har sett noe til vår søknad, sier Drange, som mener dette beviser at søknaden ikke har fått forsvarlig behandling.

- Vi er ikke på jakt etter å straffe Forskningsrådet, men krever at de innrømmer feil og at søknaden vår får en reell evaluering. Vi vil selvsagt akseptere avslag basert på en ordentlig evaluering, sier Drange.

Han legger til at han blir ytterst overrasket dersom det skulle vise seg at ingen av de åtte forsknings- og teknologimodulene skulle være verdig finansiering. Prosjektet ledes av svært anerkjente klimaforskere og vil resultere i ny og svært nyttig kunnskap om klimavariasjoner, mener han.

Går glipp av viktig kunnskap

- Hva er det som er så spesielt med deres moduler som ikke dekkes inn av de andre polarårbidragene?

- Flere av disse gir unike muligheter for å få målinger av både hav, is og atmosfære fra nordlige del av Svalbard og til polpunktet. Disse skulle danne grunnlaget for modelleringer av viktige prosesser som kan si noe om både fortidens og fremtidens klimavariasjoner.

- I tillegg har CARE en betydelig aktivitet på å forstå smeltingen av Grønlandsisen, forteller Drange

- Uten CARE-prosjektet vil det overhode ikke være koplet atmosfære, is og havmodellering i den norske polarårporteføljen.

- De norske polarårprosjektene vil derfor ikke kunne tallfeste framtidig klimautvikling i Arktis, eller hvordan Golfstrømsystemet vil kunne påvirkes av smelting av Grønlandsisen og havisen i Arktis.

- Vi mener derfor at IPY går glipp av viktig kunnskap ved å avvise alle våre delprosjekter, sier Drange.