Søknaden, kalt CARE (Climate of the Arctic and its Role for Europe), er sendt tilbake til Forskningsrådet for ny behandling.

- Jeg syns det er positivt at vi har fått medhold, men det er dumt at det skulle gå så langt, sier Eystein Jansen, professor og forskningsdirektør ved Bjerknessenteret.

- Var åpenbart fra starten

- Etter min mening var det åpenbart fra starten at det var gjort en dårlig jobb med kvalitetssikring. Forskningsrådet burde innsett dette med en gang, da hadde det ikke trengt å gå et halvt år, sier Jansen.

- Vi tar klageutvalgets beslutning til etterretning og vil raskt sørge for en fornyet behandling av søknaden, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

- Vi har vært av den oppfatning at søknadsprosessen har vært gjennomført på en faglig forsvarlig måte, men vi registrerer at det uavhengige klageutvalget har gjort en annen vurdering, sier Hallén i en artikkel på Forskningsrådets nettsider.

- Forskningsrådet har et strengt og omfattende regime for behandling av søknader, men hva som er en tilfredsstillende behandling i de enkelte utlysninger vil alltid bygge på skjønnsmessige vurderinger, sier Hallén.

- Langt utenfor det akseptable

Jansen mener dette er representativt for Forskningsrådets holdning gjennom hele saksbehandlingen.

- De har ment dette var innenfor det slingringsmonnet de har. Vi mener det er langt utenfor det akseptable, sier han.

- Det er åpenbart at forskere har andre forventninger til søknadsbehandling enn det vi har opplevd i denne saken, sier Jansen.

- Vi har mange gode erfaringer med Forskningsrådet, men de må også være villige til å gå kritisk til verks når det er åpenbart at det er et misforhold mellom søknadsutlysningen og måten søknadene er blitt behandlet på, sier han.

Åpen konflikt

De ledende forskerne bak søknaden har den siste tiden vært i åpen konflikt med Forskningsrådet.

- I forbindelse med Norges forskningsråds store tildeling av forskningsmidler til det kommende Polaråret har vi avdekket saksbehandlingsfeil, mangel på bruk av faglig kompetanse ved evalueringen, og sannsynlig inhabilitet, skrev professorene Helge Drange, Eystein Jansen og Ola M. Johannessen i et innlegg på forskning.no 30. desember.

Innlegget hadde tittelen “Mistillit til Forskningsrådet”, og i januar trakk Drange og Johannesen seg fra sine oppgaver i Forskningsrådet i protest.

Jansen vurderte å trekke seg, men ble sittende i programstyret for klimaforskning. Han har imidlertid sagt nei til å gå inn i polarforskningskomiteen, slik han har blitt bedt om.

- Det er ikke fristende i en situasjon hvor vi har stor mistillit til hvordan de behandler polarforskningssøknader, sier Jansen.

Stor søknad

Søknaden det er snakk om var på totalt 139 millioner kroner, fordelt på åtte forskjellige moduler, og involverte en lang rekke internasjonale partnere. Søknaden fikk nei med den begrunnelse at prosjektet var for stort.

For Polaråret inviterte Forskningsrådet til tverrfaglige og tverrinstitusjonelle forskningsprosjekter med et samlet beløp på 400 millioner kroner.

Klagerne har vektlagt at utlysningsteksten og Forskningsrådets medarbeidere stilte eksplisitt krav om kun én samlet søknad for allerede godkjente internasjonale polarårprosjekter.

Klagernes påstand var at Forskningsrådets utlysning garanterte at hver søknadsmodul skulle få egen vurdering med mulighet for finansiering, men at søknaden ble avslått uten en eneste enkeltvurdering av de åtte modulene.

Selve utlysningsteksten hadde denne formuleringen:

“Ulike deler/moduler av prosjektet med norsk deltakelse vil bli vurdert separat, slik at det kan være aktuelt å støtte deler av søknader.”

Ikke nok ekspertise

Klageutvalget har gitt klagerne rett på dette punktet.

- Under alle omstendigheter er det intet som tyder på at fagpanelet samlet representerer den faglige ekspertisen som ville tilsvare at hver enkelt modul ble vurdert av eksperter med spesialkompetanse på det angjeldende område, heter det i vedtaket fra Klageutvalget.

- Ifølge Klageutvalgets syn ville utlysningstekstens krav bare ha vært oppfylt dersom prosjektets moduler var blitt vurdert av fageksperter med kompetanse på det angjeldende område.

Lite dokumentasjon

Klageutvalget påpeker også at det foreligger svært lite skriftlig dokumentasjon på den vurderingen som er gjort i søknadsbehandlingen.

- Klageutvalget er også enig med klager i at det er vanskelig å se hvordan den fremgangsmåten som ble valgt, stemmer over ens med følgende setning fra utlysningsteksten:

“Porteføljen skal inkludere grensesprengende prosjekter som skaper nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og fremmer Norge som en ledende polarnasjon.”

- Det er vanskelig å forestille seg at et fagpanel som ikke har spesialkompetanse i polarforskning, og heller ikke i de spesialdisiplinene som er involvert, skulle være i stand ti å foreta en slik vurdering, heter det i vedtaket fra Klageutvalget.

- Det eneste rette utfallet

- Vi er veldig fornøyd. Vi syns det var det eneste rette utfallet, så nå ser vi frem til å få en faglig vurdering av våre moduler, og at de av modulene som blir vurdert støtteverdige får finansiering, sier Helge Drange.

Jansen poengterer på sin side at klageutvalget ikke tok stilling til habilitetsproblemene. Årsaken var at de allerede hadde funnet grunn til å sende søknaden tilbake til ny behandling.

- Den saken er derfor uavklart. Det er dumt, for vi burde fått prinsipiell avklaring her, sier Jansen.

Ifølge klagevedtaket forutsetter Klageutvalget at inhabilitetsproblematikken blir viet spesiell oppmerksomhet ved fornyet behandling av saken.

- Prinsipiell sak

Drange lurer på om Forskningsrådet kommer til å bruke saken til å gå gjennom egne rutiner.

- Det er også viktig at dette er en prinsipiell sak. Kanskje det kan føre til bedre rutiner i Forskningsrådet? Det ville være positivt for alle parter, sier Drange.

- Forksningsrådet gjør mye som er veldig godt, men i dette tilfellet har ting gått for fort, og de har ikke hatt tilstrekkelig med rutiner for kvalitetssikring.

- Hvordan kan vi kvalitetssikre det Forskningsrådet gjør? I denne saken er det snakk om kilovis med dokumenter, og vi har brukt mye tid. Ville det ikke være naturlig at noen fra utsiden så på prosedyrene til Forskningsrådet, slik at man unngår å komme i samme situasjon igjen? sier Drange.

Mye tid og ressurser

Han fremhever at klageprosessen har vært veldig arbeidskrevende for forskerne, og regner med at det er blitt brukt en del ressurser på saken i Forskningsrådet også.

Etter klagevedtaket å dømme, er det store mengder dokumenter og notater som har kommet inn fra både klagerne og fra Forskningsrådet.

Saken skulle egentlig behandles i desember, men ble utsatt fordi den ikke var ferdig forberedt i Forskningsrådet.

- Nå gjenstår det å se om noen av modulene blir vurdert støtteverdige. Vi er jo forskere og ønsker å bruke tiden på forskning, ikke på klagekorrespondanse.

- Forskningsrådet på sin side, burde brukt tiden til å skaffe mer penger til norsk forskning, sier Drange.

Mer penger?

Utfallet av klagebehandlingen får ingen konsekvenser for de prosjektene som allerede er gitt tildeling eller for framdriften i Polaråret.

Det betyr at det må fremskaffes mer penger dersom noen av modulene i CARE-søknaden blir funnet støtteverdige i den nye søknadsbehandlingen.

Det internasjonale polaråret 2007-2008 er et intensivt og koordinert forskningsprogram med deltakelse fra over 60 land.

Forskningsrådets program International Polar Year 2007-2008 ble utlyst som et stort program for perioden 2007-2010, med en økonomisk ramme på totalt 300-500 millioner kroner.