Det er siste hele dag ombord på R/V Lance, og det er strålende solskinn her oppe. Vi har et par stasjoner igjen hvor det skal tas prøver, inkludert én like utenfor Magdalenafjorden, før vi setter kursen mot Ny-Ålesund inne i Kongsfjorden.

Vi skal være inne i Ny-Ålesund til frokost i morgen, og derfra går turen med småfly til Longyearbyen, og så til fastlandet med rutefly.

Jeg gleder meg til den første flyturen, og håper jeg får sett noen av de nedlagte gruvesamfunnene på Spitsbergen fra luften.

Jeg har tilbrakt formiddagen på dekk på utkikk etter pattedyr, men har bare sett is, fugl og åpent hav. Det er ganske så surrealistisk å stå i solveggen i ly fra vinden på styrbord side og speide utover et tilsynelatende uendelig islandskap.

I dag har vi fått beskjed om å ta på oss de beste klærne våre til middag, og vi skal spise på hvit duk og drikke av glass med stett for å feire at toktet er over. Heldigvis pakket jeg med meg en skjorte.

Det har vært en fantastisk tur, og jeg har lært mer den siste uka enn jeg har gjort på lenge. Dette er første gang jeg har vært med på forskningstokt og jeg håper det ikke blir siste.

Jeg har blitt kjent med forskere fra Tyskland, Finland, Russland og Polen, og fra Polarinstituttet og Universitetet i Oslo. Jeg har fått sett isbjørn, sel og masser av sjøfugl i deres rette element, og jeg har kjent den iskalde vinden komme fra over polarisen.

Jo da, jeg har også vært sjøsyk, døgnvill og stuptrøtt, men jeg har etter hvert grodd et lite sjøbein og nå gleder jeg meg til å komme på land for å se om jeg fortsatt må støtte meg når jeg går.

Toktleder Hop har ringt butikkbestyreren i Ny-Ålesund så han kan åpne butikken i morgen tidlig. Det er mange av oss som skal handle den avgiftsfrie kvoten vår. Jeg har hørt rykter om konjakk fra Svalbard, og det er fare for at jeg må kjøpe med meg en flaske hjem.

Jeg satser på at det finnes noen suvenirer der som ikke er isbjørnkosedyr og nøkkelringer. Jeg må innrømme jeg har lyst på et isbjørnskinn, men i Longyearbyen kostet ett skinn 40 000 kroner, og det blir i dyreste laget, synes jeg.

Dessuten ser det sikkert ganske harry og politisk ukorrekt ut med en utrydningstruet art på gulvet hjemme i 2-romsen.

Jeg sitter og ser gjennom noen av de flere hundre bildene jeg har tatt den siste uken, og legger merke til at det er flere titalls bilder av bare is fra den dagen vi endelig nådde iskanten. De ser ikke særlig interessante ut, men den følelsen det var å nå polarisen etter flere grå dager på høy sjø var uslåelig.

Nå har forskning.no i alle fall nok arkivbilder av is og måker for en stund. Etter dette toktet blir det også litt mer håndfast for meg å skrive om klimaendringer i Arktis, havforskning og marinbiologi.

Forskning i de arktiske områdene er et enormt felt, og folk fra flere titalls land er involvert. Feltet har fått enorm oppmerksomhet de siste årene, på grunn av klimahysteriet, men folk har forsket på ulike aspekter her oppe i lang, lang tid, og de kommer også til å fortsette etter all oppmerksomheten har gitt seg.

Det har vært en glede å kunne dele inntrykkene mine, og jeg håper jeg har greid å gi et lite innblikk i hvordan jeg og forskerne har hatt det her på Lance. En dag håper jeg å kunne besøke Antarktis også, men turen ned dit er dessverre litt mer omfattende.

Hvis du husker barneskolelærdommen så vet du at det ikke finnes isbjørn på Antarktis, og at pingvinene ikke finnes på Nordpolen. Men resten av næringskjedene er også svært ulike.

Toppen av kransekaka hadde vært hvis jeg hadde fått sett en hval i løpet av de få timene jeg har igjen på båten, men forhåpningene er ikke så høye. Jeg har stått og stirret ut mot intet i mange, mange timer og har fortsatt ikke sett snurten av dem. Men jeg har sett hva de spiser, og skjønner nå litt mer av den sårbare næringskjeden i nordområdene.