Julestjernen er blitt en bruk-og-kast plante. Vi kjøper den inn i hopetall hver desember, og etter noen få uker har interessen falmet for de fleste av oss. Men hva med å stelle den pent og plante den ut til våren?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nordmenn er storforbrukere av julestjerner, og det som opprinnelig var en rød plante fås nå kjøpt i farger som måtte matche enhver gjeldende interiørtrend: rosa, lilla, hvit og sjattert skrud.
I gjennomsnitt skaffer vi nordmenn oss mer enn én julestjerne hver. Til sammen kjøper vi hvert år om lag seks millioner julestjerner for å pynte til jul. I USA omsettes det over 60 millioner planter og totalt i Europa 124 millioner julestjerner hvert år.
Etter noen uker kvitter vi oss gjerne med planten for denne gang, men tar du godt vare på den kan du plante den ut nærmere sommeren. Det er ingenting i veien for det, skal vi tro forsker i Bioforsk, Erling Fløistad, som i mer enn ti år har forsket på julestjerner.
Ikke giftig
Julestjernen har rykte på seg for å være både giftig og å inneholde stoffer som kan kurere kreft. Giftig er den beviselig ikke, og fortsatt jobber forskere med å finne ut av hvilke stoffer i planten som mennesker kan dra nytte av.
De fleste av oss kjøper nok uansett julestjernen fordi det er tradisjon. I USA har de sågar siden 1950-tallet feiret Julestjernens dag, 12. desember hvert år. Til minne om dagen da Joel Roberts Poinsett døde (i 1851), botanikeren som anses å være julestjernens oppdager.
Ville julestjerneplanter vokser i parker og hager i varme strøk rundt hele kloden, men disse får et helt annet utseende enn de vi kjøper fra gartneriet. Den ville varianten vokser kraftig og blir fort til en tre til fem meter høy busk.
Poinsetta
Julestjernens latinske navn er Euphorbia pulcherrima, og på engelsk kalles den Poinsettia – etter sin oppdager. Joel Roberts Poinsett oppdaget planten da han var USAs første ambassadør i Mexico i 1820-årene.
- ”Våre” julestjerner danner sidegreiner nesten hele tiden, og blir kortvokste. Men den grunnleggende egenskapen, at hvert skudd ender i en blomst, som så får tre nye rundt seg, er den samme fremdeles. Du kan med litt studering finne dette mønsteret igjen i toppen av julestjerna på stuebordet.
- De egentlige blomstene til julestjerna er små, og heter cyathier, med flere gule og røde finstrukturer som ikke er helt vanlige på blomsterplanter, de er vel verdt en studie, oppfordrer Fløistad.
Spenning i vinduet
Men hvis vi bestemmer oss for å være miljø- og plantevennlig: Hva er trikset for å holde julestjernen skinnende vakker i noen måneder til – og skape julestemning i både høst- og sommersol?
- Julestjerna må aldri bli helt tørr, men bør heller ikke stå ”med beina i vann”. Det vil si litt vann hver eller annen hver dag. Da er du sikker, forteller Fløistad.
Han forteller at dersom du lar planten stå i et lyst vindu utover våren, vil det etter hvert skje spennende saker og ting.
- Det første som skjer, er at blomstene, som ellers er de første som faller av på planter som blir tørre, ikke faller av, men vokser videre, og danner en liten frukt, som kan bli til en frøkapsel. Den kan være ganske dekorativ et godt stykke ut i mars, men visner som regel, fordi det er vanskelig å få julestjerner til å sette frø.
- Snart kommer nye grønne blader, over de røde. Så vokser den glad og fornøyd videre som en grønn busk inn i sommeren. Etter hvert som den begynner å vokse, trenger den samme gjødsel som de fleste andre planter liker, forklarer Fløistad.
Høstfarger i solrik vegg
Om noen har planer om å plante dem i hagen, er det lurt å flytte plantene ut på en skyggefull plass i hagen i et par uker først i juni. Da kan de også tas inn om natta når det er fare for frost.
Annonse
Etter denne tilvenningsperioden kan plantene godt settes i en solrik vegg. På ettersommeren, når nettene blir kalde, får julestjerna fine høstfarger. Den som har lyst på en ekstra utfordring, kan ta planten inn igjen, og få blomster på samme planten to år på rad.
Da må julestjerneplanten stå helt mørkt i mer enn 12 timer hvert døgn fra cirka 1. oktober, samtidig som den får lys nok til å utvikle seg.