Skeptikerne mener det er feil å la mennesker leke Gud, tukle med naturen eller ødelegge den økologiske balansen. Optimistene, på sin side, mener teknologiutvikling er et gode og synes ikke man skal være så redd for det ukjente.

Meningene kommer fram i en spørreundersøkelse utført av Reidun Heggem som er forsker ved Norsk senter for bygdeforskning. Hun har hatt ansvaret for å kartlegge forbrukere og produsenters holdninger til genteknologi generelt og til jordbær spesielt.

Gjennomtenkte holdninger

Heggem opprettet først flere fokusgrupper, hvor deltagere med ulik bakgrunn selv fikk definere hvilke emner de syntes det var viktig å drøfte. På bakgrunn av fokusgruppene ble det uarbeidet en spørreundersøkelse som ble sendt ut på landsbasis i Norge, og deretter i Danmark og England.

- Både fokusgruppene og spørreundersøkelsen viser at folks holdninger er gjennomtenkte og nyanserte. Før var uttalelser om genteknologi ofte lite reflekterte og preget av en svart/hvitt-tankegang, sier hun.

Kritisk til motivet

Spørreundersøkelsen viser at forbrukerne er delt i synet på genteknologi:

• 39 prosent tror genteknologi generelt vil gjøre ting verre.
• 30 prosent tror det vil forbedre situasjonen.
• 23 prosent har ikke gjort seg opp noen mening.
• Åtte prosent ikke tror det vil påvirke samfunnet i det hele tatt.
• Mer enn 40 prosent tror det vil påvirke både helse og miljø negativt i framtida.

- Når vi snakker om genteknologi på det generelle planet, er flesteparten skeptiske. Mange lar seg skremme av ekspertenes mangel på kunnskap og krangling internt. De spør seg også hva motivet for genforskningen er, og lurer på om det bare handler om å tjene penger, forklarer Heggem.

Vurderer nytte mot risiko

Holdningen blant flere av skeptikerne viste seg imidlertid ikke å være så prinsipielle. Genteknologi var ikke lenger fullt så uakseptabelt når de ble stilt overfor denne konkrete problemstillingen:

Se for deg et helt perfekt jordbær. Det er genmodifisert, men det har færre rester av sprøytemidler. Bæret smaker bedre, er billigere og sunnere enn de vanlige alternativene og det er mindre skadelig for miljøet. Hva gjør du da?

- Etter hvert som nyttenivået økte, valgte mange å se litt bort fra risikofaktoren. Det spilte liten rolle at bæret var billigere eller bedre på smak, men holdningene endret seg når det ble snakk om en positiv effekt for helse og miljø og reduksjon av sprøytemidler, sier Heggem.

Skeptisk til sprøytemidler

Hun tror bruken av sprøytemidler er tett knytta til en slik tankegang. Skepsisen til sprøyting av landbruksprodukter har tradisjonelt vært stor i Norge. Det kommer tydelig fram i spørreundersøkelsen: Hele 49 prosent mener genmodifisering er bedre enn sprøytemidler, mens 23 prosent er uenig.

- Sånn sett har man helt klart truffet noe i dette prosjektet, tror forskeren.

Hun tviler likevel på at den forholdsvis positive innstillingen til det perfekte, genmanipulerte jordbæret vil slå ut like bra i praksis.

- Jeg tror det er en forskjell på holdning og handling. Når forbrukerne først står i butikken, vil nok grunnholdningen slå gjennom og de fleste ender opp med å kjøpe de vanlige jordbærene som ikke er genmanipulerte.